berlinblogger.no

Fra 21. februar til 24. mai 2009 har du sjansen til å få med deg en av de største stjernene på den samtidige fotohimmelen når du er i Berlin. Utstillingen heter “Annie Leibovitz. A Photographer’s Life. 1990-2005″

Annie Leibovitz har på mange måter lagt lista for portretteringen av kjendiser de siste tiårene. De mer enn 200 bildene du kan se i galleriet C/O Berlin viser også andre sider ved den eminente amerikanske fotografen.

C/O Berlin ligger i sentralt plassert i Oranienburgerstrasse. Det er et spennende og aktivt galleri med fokus på fotografi. Samtidig med Leibovitz er det også flere parallelle utstiilinger på C/O Berlin det kan være verdt å få med seg.

Franz Skarbina: Weihnachtsmarkt in Berlin, 1892

Sjelden er vel den tyske hovedstaden så gemütlich som i førhjulstiden. Når bare den korte dagen er ferdig og mørket siger på, funkler det og glitrer i det ene julemarkedet etter det andre og lukten av glüwein og andre juledufter henger i gatene.

De tyske julemarkedene har etter hvert blitt en eksportartikkel til de mest ulike avkroker i verden, deriblant Oslo. Men hvorfor ikke ta årets julehandel og eksotiske førjulsutflukt i Berlin, så får du en rekke superkoselige og innholdsrike markeder med på kjøpet.

På Alexanderplatz er julemarkedet stort og litt tysk turistaktig. På Kollwitzplatz i Prenzlauer Berg er det økologiske varer som dominerer. På Gendarmenmarkt i Mitte er det den gamle, magiske stemningen som råder. På Marheineckeplatz i Kreuzberg er det kulturjulemarked. Og dette er bare toppen av isfjellet, for å si det på den måten. Her er en oversikt over flere julemarkeder i Berlin.

Alle markedene varer fram til 23. desember og det er definitivt mest liv og røre etter mørkets frembrudd.

9. november er en dag ladet med historie både for Berlin og Tyskland.

På denne dagen i 1918 abdiserte den tyske keiser Wilhelm II etter nedelag i 1. verdenskrig og revolusjonen i landet. Tyskland har siden vært republikk.

*

For 70 år siden, natten mellom 9. og 10. november 1938, gikk nazimobb løs på jødisk eiendom. Butikker fikk vinduer knust og inventar ødelagt, synagoger ble satt i brann over hele Tyskland. I underkant av 100 jøder ble drept og mellom 20.000-30.000 arrestert og sendt til konsentrasjonsleire.

Påskuddet for aksjonen var drapet på en tysk diplomat i Paris noen dager tidligere, utført av en ung jødisk mann. De tyske myndighetene avviste at de sto bak det de omtalte som spontane folkelige aksjoner, men både politi og brannvesen fikk beskjed om å holde en lav profil og graden av organisering tyder på at dette var særdeles sentralt initiert.

Mengdene av knust glass i gatene ga aksjonen tilnavnet Krystallnatten. Fra da av ble forfølgelsen av jøder mer systematisk og voldelig enn noensinne i det Tredje riket.

*

På denne dagen i 1989 ble meldingen om at østtyske borgere fritt kunne reise til Vest-Tyskland gjengitt i radio og TV. Tusenvis av østberlinere samlet seg foran grenseovergangene ved Berlinmuren. Grensevaktene, som ikke hadde fått beskjed om endringen, valgte i løpet av kveldene å åpne portene. Siden var det ingen vei tilbake.

Fra Wikipedia. Foto Kobako

Hvis du er i Berlin og føler et ubendig behov for en wienerschnitzel, har leserne av bladet/nettstedet Tip nå muligens gjort valget litt enklere. De har stemt over byens beste schnitzel-restaurant, og de tre som fikk klart flest stemmer er:

1. Restaurant Brechts langs Spree i Mitte.

2. Restaurant Ottenthal ikke langt fra Bahnhof Zoo i Charlottenburg.

3. Restaurant Austria i Bergmannstrasse lengst syd i Kreuzberg.

God appetitt!

Slik ser Barbara Morgensterns nye LP ut.

I dag (311008) kommer den nye platen til Barbara Morgenstern, BM. Dette er hennes 5. LP. Ameldelsene så langt gir uttrykk for at hun holder samme høye kvalitet som tidligere.

Morgenstern er en klassisk artist’s artist, hun har ikke nådd ut til det store folkedypet enda. Hun karakteriserer musikken sin som eksperimentell, elektronisk pop. Folk som er skeptiske til e-ordene, kan beroliges med at musikken heller mer mot pop, type singer/songwriter.

Hør musikken på MySpace-siden hennes. Platene får du tak i på f.eks. Amazon.

Den rystende gode boken En kvinne i Berlin har blitt film. Anonyma - Eine Frau in Berlin hadde premiere i Tyskland 23. oktober (2008).

Dette er historien om den vanskelige situasjonen til tyske kvinner rett før og etter Nazi-Tysklands fall, da spesielt i den østlige delen av landet. Kvinnene var våren og sommeren 1945 tilnærmet fritt vilt for hevngjerrige, krigstraumatiserte og festende russiske styrker.

Dette er noe som har blitt fortiet i det tyske samfunnet, både i øst og vest. Da den anonyme, kvinnelige journalisten fra Berlin utga sine dagboknotater fra denne dramatiske tiden tidlig på 1950-tallet, ble boken møtt med fordømmelsen i hjemlandet. Hun bestemte seg da for at den ikke skulle komme i nye opplag så lenge hun levde.

Etter hennes død i 2001 har En kvinne i Berlin kommet på en rekke språk, også norsk, og blitt en stor suksess. Foruten å være historisk interessant og meget velskrevet, omhandler boken en rekke moralske og etiske problemstillinger som er like vanskelige å ta stilling til i dag.

Som et illustrerende eksempel er det først i 2008, 63 år etter de aktuelle hendelsene, at det er satt i gang et større statlig forskningsprosjekt om disse voldtektene.

I dag åpner den tredje Porn Filmfestival Berlin. Dette er et arrangement som viser, tar opp, diskuterer mm. indieporno, alternativporno, annerledes porno, kanskje-ikke-porno-i-det-hele-tatt-porno etc., så det burde være tilnærmet politisk korrekt for den som er interessert å ta seg en tur.

Bare i Berlin…(eller?)

Richard Avedon lyser der oppe på fotografihimmelen. Amerikaneren, som døde i 2004, er en av de aller største fotografene i mediets vel 150-årige historie. Siden slutten av 1940-tallet jobbet han med mote, portretter og andre motiver.

Samtidig som han gjennom store deler av sin karriere fotograferte for de store motebladene, hadde han også en rekke parallelle prosjekter. Portretter av aktuelle kjendiser, pasienter på mentalsykehus, fattige arbeidere i Midt-Vesten og nyttårsfeiringen i Berlin 1989/1990 er noen av disse sideprosjektene.

Dette er den første retrospektive utstillingen av Avedon etter hans død. Den åpner i dag i Martin-Gropius-Bau i Mitte og omfatter de viktigste arbeidene hans fra 1946 og fram til han døde av hjerneblødning under et fotoopptak i Texas i 2004. Siste sjanse til å få med deg disse fotografiene er 19. januar 2009.

Utstillingen bør være interessant også for deg som ikke er spesielt opptatt av fotografi i seg selv. Avedons bilder kan bivånes også som en mer generell sosio-kulturell reise gjennom siste halvdel av forrige århundre. Dessuten er Martin-Gropius-Bau, en av de flotteste museene i Berlin, i seg selv verdt et besøk.

En liten times togtur øst for Berlin ligger et av de merkeligere stedene jeg har besøkt. På en forblåst, tidligere topphemmelig sovjetrussisk flybase, ligger plutselig en enorm boble foran oss. Høy science fiction-faktor!

Boblen er en hangar som egentlig var ment for luftskip. Drømmen om gigantiske luftskip som skulle frakte store kvanta til avsidesliggende steder brast med en konkurs i 2002. En malaysisk forretningsmann så muligheter i det regntunge, grå og forblåste været som ofte hjemsøker nordlige Sentral-Europa. Tropical Islands var født.

Vi går av shuttlebussen fra jernbanestasjonen og inn i det som må være verdens største badeland. Foruten masse vann og sin helt egen tropiske regnskog er det lekeland, vannsklier, butikker, restauranter, barer, underholdningsscener og lange sandstrender her. For den fordomsfrie er det en tekstilfri sauna-avdeling.

Tropical Islands måler 360 x 210 meter og er 107 meter under taket. Dette tilsvarer i følge reklamen åtte fotballbaner. Her er det plass til 7000 mennesker på en gang, men da tror jeg det er trangt også! Åpningstiden er enkel og grei; 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Temperaturen i luften og på vann befinner seg til enhver tid mellom levelige 25-30 grader.

Etter beinharde forhandlinger med min sønn og hans kompis på Berlintur, ble vi enige om å tilbringe 12 timer inne i boblen, men ikke overnatte. Mens vi satt på toget ut av byen på morgenkvisten, tenkte jeg med grøss og gru på dagen som lå foran meg.

Men det ble slettes ikke så ille. Ungene forsvant som dugg for den sola som kanskje er det eneste som mangler i anlegget. Jeg ruslet rundt, traff noen kjente (det var faktisk en del nordmenn der, men jeg hørte ikke ett engelsk eller svensk ord), tok et glass eller en tallerken ved et av de mangfoldige serveringsstedene, og dyppet mitt legeme med jevne mellomrom ned i det våte element. Mellom slagene lå jeg på strandsolen og leste bok.

Det er som nevnt muligheter for å overnatte her også. Teltleire med store hvite telt er satt opp i hver sin ende. En for ungdom og festløver, en mer familieorientert. Du får madrass med dyne og pute. Noen hadde med eget telt som de slo opp på “stranden”. Så vidt jeg kunne se ble de ikke jaget.

Da mørket og kvelden seg innover oss ble det en litt magisk stemning i boblen, med kreativ lyssetting i bassenger, på planter og i takkonstruksjonene. Så neste år fabler vi om en natt eller to inne i dette merkelige landet.

Tropical Island er ikke billig, men ikke spesielt dyrt heller, i hvert fall ikke etter norske forhold. Det koster 25 euro å komme inn. Da kan du være der så lenge du vil. Du får et armbånd med en chip som registrerer hver transaksjon du foretar i butikken eller på restauranten. Oppgjørets time kommer når du forlater stedet. Tolv timer kostet oss omtrent 400 kroner per person, inngang inkludert. Da tok vi det litt piano på utgiftsfronten.

I helgene er det etter sigende temmelig fullt, og det er gjerne ungdommelig festing om natten. Vi var der på en onsdag og da var folketettheten absolutt behagelig. På vei tilbake til Berlin slo tanken meg: Er Tropical Island en forsmak på hvordan det blir i fremtiden, etter forurensing, atomkrig, klimaforandringer og andre ragnarokkscenarier?

Ramones-museet i Berlin, som tidligere lå i Kreuzberg, har nå flyttet til Mitte. I Krausnickstrasse 23 kan du få med deg over 300 gjenstander som har noe med the legendariske New York-bandet å gjøre.

Det er også muligheter for å hvile sitt slitne legeme på museets Cafe Mania. Her kan du ta en øl og treffe andre Ramones-fans fra hele verden!

(TIPS: Dette kan være tungen på vektskålen for deg som prøver å få med den 12-13 årige tenåringslømlen på storbyferie.)