Hitlers bunker
En av de mer sagnomsuste stedene fra andre verdenskrig, stedet der han som satte det hele i gang endte sine dager for egen hånd, ligger midt i Berlin. Men selv om bunkeren rent fysisk ligger i Berlins kanskje mest sentrale strøk i dag, mellom Potsdamer Platz og Brandenburger Tor, er det ikke lett å finne spor av den. Stedet har ligget brakk og avstengt rett ved gresnsesonen, før de østtyske myndighetene på 80-tallet bygget et boligområde i nærheten. Rett over bunkeren ligger nå en parkeringsplass og et lekeområde. Etter lange politiske tautrekninger kom det sommeren 2006 opp et skilt som forteller hva som befinner seg i bakken under.
Dette var en av Hitlers 13 bunkere plassert over hele Tyskland. Den besto egentlig av to bunkere som ble koblet sammen, en bygget i 1936, den siste i 1943. De lå rundt 8 meter under bakkenivå med 4 meter betong som beskyttelse mot det som måtte komme ovenfra. Bunkersen hadde to etasjer, til sammen tredve rom og flere utganger.
Skjematisk skisse av bunkeren.
Adolf Hitler og Eva Braun flyttet inn i bunkeren 16. januar 1945 i påvente av slaget om Berlin sammen med noen av sine nærmeste rådgivere, bl.a. Bormann og Goebbels. Med enorme forsyninger og avansert ventilasjonssystem levde innbyggerne et luksusliv helt fram til krigens siste dager. Hitler tok sitt eget liv natt til 30. april. Dagen etter forgiftet Goebbels kone parets fire barn før de tok sine egne liv. Russerne inntok bunkeren 2. mai. Blant de overlevende som har beskrevet livet der nede under jorden for ettertiden er Hitlers sekretær og en telefonoperatør.
Rester av bunkeren på oversiden rett etter krigen.
Bunkeren lå i den russiske sonen av Berlin. Russerne rev rikskanselliet som lå over bunkeren mot slutten av førtitallet, men ga opp å sprenge selve bunkeranlegget etter noen fåfengte forsøk Deler av annlegget ble lagt under vann, men var til en stor del inntakt. De østtyske myndighetene gjorde et tilsvarende mislykket forsøk på å destruere bunkersystemet i 1959. Under bygging i området på 80-tallet destruerte og forseglet bygningsarbeiderne deler av anlegget. Det samme ble gjort under bygging i området i 1995.
Det er frykten for at det skal bli et slags kultsted for nynazister som hele tiden har vært begrunnelsen for ikke åpne bunkeren for almenhetern. Synd for alle oss andre.
