S-bahn
S-bahn er en forkortelse for det Stadtschnellbahn, rask bybane.
Den ble startet opp som en tilbringertjeneste mellom de forskjellige jernbanestasjonene i Berlin rundt 1890. S-bahn gikk først på damp, men i 1930 var hele nettet elektrifisert. Mens kollega U-bahn blir drevet av BVG (som også driver busser og trikker i byen), blir S-bahn drevet av et underbruk av Deutsche Bahn, Tysklands NSB. Det er tre s-bahnhovedlinjer i Berlin. En som går over bakken i retning øst-vest. En som går nord-syd og som kjører under bakkenivå i sentrumsområdet. Den siste av de tre går i ring rundt hele byen. Ut fra denne går diverse linjer ut i forstedene av Berlin. S-bahn går f.eks. til badestedene Wannsee i vest og Müggelsee (Friedrichshagen) i øst, til Potsdam og Spandau, og til flyplassen Schönefeld sydøst for sentrum.
Øst-vestlinjen (S5, S7, S75, S9) er spesielt gunstig å merke seg for rask forflytning mellom severdigheter, kulturinstitusjoner og evenementer mellom Bahnhof Zoo og Warscauher Strasse.
Etter andre verdenskrig bestemte de allierte at S-bahn fortsatt skulle driftes av Deutsche Reichsbahn, som drev toglinjene i østlige Tyskland. (I de vestlige sonene av Tyskland sto det nyopprettede Deursche Bahn for togdrift.) Mens fiendskapen mellom de tidligere allierte eskalerte fra slutten av førti-tallet, fortsatte S-bahn å trafikkere nettet under sovjetrussisk kontroll. Det ble innført grensekontroller på flere av avgangene, og utover på 50-tallet kjørte flere av linjene forbi stasjonene i vestlig sektor uten å stoppe. Da muren fysisk delte byen i to fra august 1961 ble det slutt på de gjennomgående kollektivforbindelsene. Stasjonen Friedrichstrasse ble, selv om den fysisk lå i øst, en transittstasjon for vestlige passasjerer som skulle fra S-bahn til U-bahn. Her lå det også en taxfreebutikk hvor vestlige passasjerer kunne handle med hard valuta. Nord-sydforbindelsen ble nå kun en vestlig bane, som passerte de få østlige stasjonene i sentrum uten å stoppe. Ringbanen ble delt opp i to. Etter diverse boikottaksjoner fra vestlige reisende og arbeidstvister mellom de vestlige ansatte og østlige arbeidsgivere forfalt S-bahn i vest i den grad at det meste av anlegget i vest ble lagt ned rundt 1980. Dette har etter gjenforeningen gradvis blitt gjenåpnet, og fungerer nå i store trekk som før. I øst ble S-bahn kraftig rustet opp på 60-70 tallet ettersom det ble bygget nye, store drabantbyer i forstedene.
Trafikkontrollen for hele S-bahnsystemet, drevet av DDR, lå hele tiden på Bahnhof Zoo i Vest-Berlin. Dette var en av årsakene til at stedet ble en slags forfallen frisone for narkoomsetning og prostitusjon, som ble foreviget i bok og på film under tittelen “Christiane F - Å være ung er for jævlig”.
