Nick Cave
Nick Cave har aldri vært min store superhelt. Jeg har ikke sett det ultrageniale i ham. En gang var jeg på konsert med Cave og The Bad Seeds og folk rundt var i ekstase. Jeg sto der med en øl i hånda og betraktet et middels rockeband, tenkte jeg. Så jeg er ikke med i menigheten. Mitt problem. Men mannen har jo bodd i Berlin. Og han er en fargerik personlighet. Det ser til og med jeg. Han har nok satt spor etter seg i byen, tenker jeg.
Dessverre har jeg ikke klart å spa opp mye trivia på kort varsel. Jeg har surfet rundt på nettet, ikke lånt en biografi på biblioteket og funnet ut hvor i byen han bodde, hvilke barer eller klubber han frekventerte, hva han likte å spise til middag, favorittfarge etc. På nettet ligger stort sett de samme få opplysningene, relatert til musikk, som skal resirkuleres her. Hvis noen har info, slimete detaljer eller kjedsommelige hovedpunkter, tar jeg i mot med åpne armer. Jeg ser vel allerede nå at en “Nick Cave 2″ kommer. Nok om det.
Da disse svartkledde australske cowboyaktige snurringene som hadde lagt London for sine føtter kom til Berlin i 1983 var løpet egentlig kjørt. Det tok ikke lang tid, så var Birthday Party historie. Nick Cave tok med seg et av bursdagsbarna og startet et nytt band. Nick Cave and The Bad Seeds. Gitarist her var en annen prominent Berlinpersonlighet, Blixa Bargeld. Før, ved siden av, og etter (han sluttet i BS 2002) har Bargeld også jobbet med sitt eget band, det industrielt-eksperimentelle Einsturtzende Neubauten. Caves australske kjæreste, Anita Lane, var medforfatter og chanteuse på noen Bad Seeds-låter. Etter hvert var hun ikke lenger Caves kjæreste, bare Anita Lane. Hun har vært med på små, men viktige begivenheter i Berlins musikkhistorie senere, f.eks. på Gudrun Guts klassiske Firething. Mens han bodde i Berlin ga Cave ut fire album med The Bad Seeds. Før the The Bad Seeds, til og med før Birthday Part var en saga blott, spilte han inn og sang på en håndfull låter med Berlinbandet die Haut.
Nick Cave and The Bad Seeds har en opptreden i filmen Der Himmel über Berlin (Lidenskapens vinger). Denne klassikeren er regissert av den tyske filmmakeren Wim Wenders (som også har laget bl.a. Paris Texas) og hadde premiere i 1987.
Jeg har et bilde på netthinnen av Cave boende i den daværende “frisonen” Kreuzberg i Berlin, i en sliten leilighet hvor det gikk mer eller mindre i ett, med heroinnåla i armen med jevne mellomrom (det er rart med det) og en flaske whisky eller noe innen rekkevidde. Men samtidig, oppe i alt dette kaoset, med en jernvilje og en disiplin som gjorde at han i tillegg til de fire platene og turnering også fikk fullført sin første roman. Men dette bildet er sikkert bare noe jeg har suget fra eget bryst.
Da boka And the Ass Saw the Angel var ferdig i 1989, forlot Cave og entourage byen, historisk-kronologisk et par måneder før muren falt.
