Rosa Luxemburg
Rosa Luxemburg ble født i Polen i 1871. Hun døde 15. januar 1919. Drept av medlemmer i de såkalte frikorpsene etter tortur og dumpet i elva Spree. Liket dukket opp i mai samme år.
Etter en aktiv ungdomsperiode i polsk arbeiderbevegelse ble hun tvunget på flukt og endte i Zurich som 18-åring. Hun studerte ved universitetet og deltok aktivt i det radikale og intellektuelle emigrantmiljøet i byen. I 1898 flyttet hun til Europas radikale sentrum på den tiden, Tyskland og Berlin, og ble tysk statsborger. Den tyske arbeiderbevegelsen var delt i to fløyer. Revisjonistene ville forandre systemet innenfra. De revolusjonære ønsket total omkalfatring av samfunnet i henhold til Marx’ teser. Luxemburg var en av de skarpeste kritikerne av revisjonismen i det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD). Hun var en av de ledende teoretikerne på venstrefløyen i partiet.
Fra 1900 tok den revisjonistiske fløyen stadig sterkere grep om partiet. Da hele SPD i nasjonalistisk blodtåke stemte for den tyske deltagelsen i første verdenskrig, gikk Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht og flere andre kjente krigsmotstandere ut av partiet. De dannet et nytt uavhengig tysk sosialdemokratisk parti (USPD). “Spartakusforbundet” var venstrefløyen i dette nye partiet, med Luxemburg som lederskikkelse. Mot slutten av første verdenskrig ble krigstrette tyske soldater oppildnet av den russiske revolusjonen. I november 1918 startet den tyske revolusjon med opprør blant 40000 marinegaster i Kiel. Opprøret spredte seg. Det ble sluttet fred med krigsmotstanderne, keiser Wilhelm II abdiserte og en regjering av SPD og USPD ble dannet. Mot slutten av desember gikk den nye regjeringen i oppløsning etter at USPD trakk seg i protest mot SPDs ønske om samarbeid med det bestående (kapitalen). 1. januar 1919 stiftet Luxemburg, Liebknecht og andre det tyske kommunistpartiet (KPD). Kommunistpartiet og andre fraksjoner agiterte for generelt opprør og generalstreik. SPD slo tilbake med såkalte frikorps av militære grupper for å knuse oppstanden. 15. januar ble Luxemburg og Liebknecht tatt til fange av et av disse frikorpsene. Samme dag ble begge drept. Liket av Luxemburg ble kastet i Spree. Liebknecht ble begravet i en anonym massegrav. Hundrevis av medlemmer av kommunistpartiet ble drept. Opprøret ble slått ned. Et av frikorpsmedlemmene ble dømt til to års fengsel for drapet på Rosa Luxemburg.
Skribenten Isaac Deutscher har kalt disse likvidasjonene Hohenzollern-Tysklands siste triumf og Nazi-Tysklands første.
Rosa Luxemburg står fram som en særs begavet og på mange måter moderne personlighet. Hun studerte statsvitenskap, økonomi og matematikk. Ordet og de rasjonelle argumentene hadde hun i sin makt, både fra talerstolen og på papiret. Hun hadde klokketro på massene og så tidlig makten som lå i f.eks. generalstreik. Alltid en glødende revolusjonær, med troen på den demokratiske styreform. Hun var opptatt av dem som var av motsatt mening. “Frihet er alltid frihet for den som tenker annerledes,” er kanskje hennes mest kjente uttalelse. Hun talte blant annet Lenin midt i mot i en polemikk de to i mellom i perioden 1905-7 og i forbindelse med oktoberrevolusjonen i Russland 1918. Et av hennes ankepunkter var at Lenins teser ville lede til for stor makt i sentralledelsen i partiet og på sikt føre til et diktatorisk styre over arbeiderne. Hun var pasifist, motstander av dødsstraff og internasjonalist. Nasjonalistiske strømninger kunne legge mange gode tanker i grus i et hvert land. Det kan vi vel gi henne rett i.
I Berlin av i dag finner vi Rosa Luxemburg Strasse i Mitte, den løper delvis parallelt med Karl Liebknecht Strasse. For enden av RL Strasse ligger Rosa Luxemburg Platz. Enda litt lenger nord finner du Rosa-Luxemburg-Platz U-bahnstasjon. Disse navnene fra DDR-tiden har overlevd de store navneendringene på 1990-tallet.
