Berlinskolen
“Berlinskolen” er en retning innen den tyske elektroniske musikken. Den tyske elektroniske musikken hadde sin spede start på siste halvdel av 1960-tallet. Artistene var i like stor grad inspirert av klassiske- og samtidskomponister som av anglo-amerikansk rock og pop. En annen fellesnevner var en utstrakt bruk av maskineri i musikken. Historisk er vi nå før synthesizeren kom på banen. Vi snakker om sequencere, oscillatorer, mellotron, moog osv. Britene kalte musikkformen litt nedlatende for Krautrock - kålrock.
Tangerine Dream, Klaus Schultze og Ash Ra Tempel var de dominerende Berlinbaserte artistene i denne tiden, og da selvfølgelig i vest. I motsetning til den mer kjente “Dusseldorfskolen” (Kraftwerk, Can og Neu) var ikke berlinerne så rytmiske og tidvis naivistiske i sitt uttrykk som f.eks. Kraftwerk. Berlinskolens musikk var mer kosmisk og spacey, gjerne med sanger på 20-25 minutter over en plateside. En klassisk oppbygging var med en monoton, robotaktig bassequencer i bunnen. Over dette la man varme og melodiske og/eller improviasjoner med gitar eller keyboard-temaer. Øverst kanskje lyden av vind, strykere eller fløyte som fill-in detaljer. Vokal ble lite brukt før mot slutten av 70-tallet.
Berlinskolen hadde sitt kreative og populære høydepunkt midt på 70-tallet. Tangerine Dream var den største av disse artistene. De ga ut plater for Virgin records og hadde flere høye listeplasseringer i England. Klaus Schultze spilte trommer på den første Tangerine Dream-platen i 1969. Han dannet så Ash Ra Tempel, men forlot også dette bandet etter deres første plate. Etter dette har han gitt ut mange soloplater. Klaus Schultze er noe lettere og mer tilgjengelig i formen enn Tangerine Dream. På 80-tallet oppdaget Hollywood Tangerine Dream. De har siden den gang laget musikk til mer enn 30 filmer. I det siste tiåret har både Tangerine Dream og Klaus Schultze gitt ut plater med mer rytmisk, danseorientert musikk.
Alle disse tre artistene er fremdeles aktive. De gir ut plater med ujevne mellomrom. reiser på turneer og er med i ulike kunstkonstellasjoner. Berlinskolen har hatt størst innflytelse på artister som Jean Michel Jarre, Vangelis og Kitaro. Düsseldorf-gruppene har definitivt hatt en større direkte betydning for dagens elektroniske dansemusikk, men Berlinskolen har også vært viktig på et mer underliggende nivå, og da spesielt for ambient- og delvis også trance-sjangeren.
