Økonomi
Dette kunne blitt det hittil korteste innlegget i berlinblogger.nos historie: Berlins økonomi er en katastrofe.
Berlins underskudd var høsten 2006 på over 60 milliarder euro. Dette er på størrelse med Argentinas utenlandsgjeld, et land som var teknisk bankerott for noen få år siden.
Hvordan har så dette skjedd? Den korte forklaringen er at spesielt Vest-, men også Øst-Berlin var utstillinsgvinduer for sine respektive foresattes system. Dette medførte store økonomiske overføringer. Etter gjenforeningen i 1990 tørket denne pengestrømmen inn, mens forbruket de lokale myndighetene hadde vendt seg til, fortsatte. Mye av den Øst-Tyske industrien tapte i konkurransen mot den vestlige og ble radert vekk i løpet av få år. Arbeidsløsheten i Berlin er nesten det dobbelte av Tyskland, 16 % mot 9.7 %. Berlin har tradisjonelt hatt mye industri og mange offentlige ansatte. Raseringen av den øst-tyske industrien og den generelle restruktureringen av vestlig og tysk økonomi fra industri mot service gjør at også Berlin er i et sysselsettingsmessig vakuum. Pga den enorme gjelden er det også et stadig krav om reduksjon av den store offentlige arbeidsstyrken i byen.
Høsten 2006 ble byens forsøk på økonomisk støtte fra de statlige tyske myndighetene avslått. Berlins ordfører Klaus Wowereits slogan om Berlin som “fattig, men sexy” gikk ikke hjem. Innstrammingene i offentlige utgifter, økningen i skatter og avgifter, salg av en del av de mange offentlig eide leilighetene, kutt i lønninger og goder til offentlige ansatte i byen var ikke nok til å imponere. Berlin har stor gjeld, ja vel, men byen sitter også på store ressurser og muligheter. Dette må dere ordne opp i selv. Omtrent slik var essensen i dommen fra tysk høyesterett i Karlsrühe i dette spørsmålet.
Hvor dette vil ende er et åpent spørsmål. Den nåværende koalisjonen av SPD (sosialdemokratene) og Die Links (venstrepartiet) ser ut til å være med i en tautrekking med de statlige myndigheter. De statlige myndigheter vil ikke bidra med penger. Byens styre motsetter seg mer drastiske kutt enn de allerede har gjennomført. Deres politiske opponenter mener det ikke gjøres nok for å få kontroll over økonomien. Wowereit og hans mannskap håper Berlins voksende status som en ny verdensmetropol i Europa snart skal gi klingende mynt i den bunnskrapte kassa. Samtidig vokser underskuddet.
Går det an å forvente et mirakel? Både Tyskland og Berlin har det siste året hatt en kraftigere økonomisk vekst enn på mange år. Arbeidsløsheten, som har ridd Tyskland som en mare etter gjenforeningen, er på vei ned. Det kan virke som en viss optimisme er tilbake i det tyske folk, etter mange år. Og som kjent kan i følge ryktene tro flytte fjell. Vi får se.
