Germania
I 1933 fortalte Adolf Hitler Berlins borgermester at byen var “usystematisk”. Fire år senere ble planene for fornyelsen av den tyske hovedstaden Germania, lagt fram. “Det Tredje Rikets første arkitekt”, Albert Speer, hadde allerede jobbet med prosjektet et års tid. Det var inspirert av romersk byplanlegging og muligens også av utforming av byrom i fascist-Italia.
Hitler var opptatt av at det som sto igjen etter historiens store riker var byggverkene. Dette kan være en forklaring på hans hang til tung granitt og stein i stedet for glass og betong. I tillegg var han generelt skeptisk til det meste av modernismens idealer. Hans foretrukne arkitektoniske stil var den nyklassisistiske, med greske søyler og generelt tunge, kraftige former.
Hovedtrekkene i Germania-planen var en nord-syd akse som skulle gå fra et sted vest for Tempelhof flyplass til Riksdagen, hvor den skulle dreie svakt mot vest og forsette videre. Det var også planlagt en øst-vest akse som skulle krysse den ovenstående ved Brandenburger Tor. Unter den Linden skulle være en del av denne aksen. På nordsiden av krysset skulle det bygges et enormt forum med viktige institusjoner rundt, med plass til en million mennesker. Det største planlagte bygget var Volkshalle, en kuppeldom med høyde på 200 meter og diameter på 250 meter. (På bildet er Brandenburger Tor satt inn som sammenlikning.) Volkshalle skulle romme 150.000 tilhørere til Hitlers taler. På denne plassen skulle også Hitlers palass ligge, og det nye rikskanselliet, foruten den eksisterende Riksdagsbygningen. Et stykke syd for krysset skulle det bygges en triumfbue, over 100 meter høy. Originalen i Paris ville få plass i åpningen på den tyske. På hver ende av nord-syd aksen var det planer om to enorme togstasjoner. Disse skulle ta over all trafikk fra Berlin mange regionale togstasjoner. Gatene skulle være “bredere enn Champs Elysee” og det skulle oppføres bygg i nyklassisistisk stil på hver side.
Disse to “hovedgatene” i Germania skulle, utover de sentrumsnære paradeområdene, være totalt sett henholdsvis 40 og 50 km lange. De skulle i hver ende møte autobahn-ringen som var planlagt rundt Berlin.
Anlegget krevde riving av rundt 50.000 leiligheter og at man tok en del av Tiergarten. Arbeidet med demolisering av bygg som sto i veien for planene var i gang da krigen begynte. I 1942 ble Speer rustningsminister og byggearbeidene ble lagt på is. En betydelig del av ødeleggelsene i Berlin ble altså påført av byens egne myndigheter, og ikke bare av alliert bombing og krigføring i april 1945.
Man kan se noen få spor av denne byen som aldri ble i Berlin av dag:
Utvidelsen av Strasse des 17. Juni vestover fra Brandenburger Tor til der Siegelsseüle står i dag fra 90 til 200 meters bredde. Dette var et tidlig skritt i realiseringen av denne planen. Siegelsseüle ble i 1938 flyttet fra sin opprinnelige plassering foran Riksdagen til der den nå befinner seg. Dette var også ledd i Germania-planleggingen. 13 kilometer av øst-vest forbindelsen sto ferdig til Hitlers fødselsdag i 1939. Albert Speer designet gatelykter som for denne delen. Disse finner du langs gaten Kaiserdamm.
På hjørnet av Loewenhardtdamm og General-Pape-Strasse i Tempelhof/Schöneberg står fremdeles en enorm armert “betongklump” som ble plassert for å måle hvorvidt Berlins myrlendte grunn ville tåle vekt i en slik størrelsesorden. Mange mener i dag at hele Germania-bebyggelsen ville sunket i bakken hvis den hadde blitt realisert.
