DDR Museum
Adressen er Karl Liebknecht Strasse 1, rett ved Spree, vis-a-vis Berliner Dom. Åpningstider 10-20 hver dag. Inngang 5€/3€
Webadresse: www.ddr-museum.de
Det tok seksten år før Berlin fikk sitt eget DDR-museum. Selvfølgelig. Så politisert som alt i denne byen er, må det diskuteres flere år bare før man skal grave en grøft. Museet er startet av private. Alle eiendelene er samlet inn som gaver fra tidligere DDR-beboere. Folk kommer fremdeles med gjenstander. Alt blir tatt i mot, katalogisert, og kanskje en dag vist fram til nettopp deg.
Mange er skeptiske. Museet rir på en bølge av “ostalgi”. Dette er å ufarliggjøre det gamle regimet, sier Rudolf Trabold fra det statlige Tyske Historiske Museum rett over broen på Museumsinschel. Dette museet er det egentlig ikke behov for, det er bare fyllt opp med forbruksvarer fra gamle øst. Utenfor kontekst.
Vi er et museum for folk flest, sier Robert Rückel fra det nye museet. Du trenger ikke ha en universitetsgrad for å ha glede av dette. De som vil se DDRs negative sider kan dra til Checkpoint Charlie-museet eller Stasimuseet.
DDR-museet fyller ett år i juli 2007. Målet er å vise fram hverdagen til 17 millioner øst-tyskere. Og det fortjener vel en utstilling, det også? Flere som vokste opp i et land som ikke lenger finns, er positive til museet. Det gir et godt bilde av hvordan det var, sier de.
Mange av utstillingene er interaktive. Sofaene kan sittes i. På TV er det programmer fra DDR-tiden. Du kan til og med avlytte noen av de andre gjestene ved museet uten at de vet det. En typisk DDR-stue er nemlig full av skjultemikrofoner, og du kan sitte i naborommet med øretelefonene på og høre hva intetanende mennesker sier, akkurat som noen sannsynligvis har gjort rett før med deg.
Sett deg inn i en ekte Trabant, kjenn på lukten, vri om nøkkelen i tenningen, før du kjører av gårde rundt i Berlins gater. Vi sees. Ha det!
Kilder: Der Spiegel, Financial Times, New York Times
