Wladimir Kaminer
Jeg har lest en bok av Wladimir Kaminer. Den heter Russian Disco (på engelsk). Det er korte stykker, i en selvbiografisk jeg-form på 2-4 sider om snurrige hendelser og skråblikk på livet som innvandrer i Berlin. Men den starter med den relativt fantastiske historien om et lite menneske som ble en brikke i de storpolitiske begivenheter rundt 1989-80. Med et positivt fortegn.
Sommeren 1990 var muren falt og biter av den ble solgt på gater og torg, men Den tyske demokratiske republikk besto formelt ennå. Av en eller annen grunn fikk russiske jøder automatisk oppholdstillatelse i DDR på denne tiden. Jeg vet ikke hvor jødisk Kaminer er, men han dro i hvert fall vestover i retning Berlin med toget, og ikke lenge etter hadde han oppholdstillatelse i det gjenforente Tyskland. I de østlige bydelene, som Prenzlauer Berg, hadde mange flyktet hals over hode i november 89, uten å se seg tilbake. Wladimir og kameratene hans valgte seg ut tomme, men fullt møblerte leiligheter. Det var ofte klær i skapene, stereoanlegg og platesamling sto igjen, fulle bokhyller. Høsten 1990 tok tyske myndigheter et enkelt grep i den kaotiske situasjonen som hadde oppstått på boligmarkedet: De som bebodde leiligheten der og da fikk leiekontrakt.
I årene som har gått siden den gang har Kaminer gjort mye rart, jamfør hans egne uttalelser i intervjuer og Russian Disco. Det som gjør at jeg har hørt om ham, og som har gjort ham til en litt alternativ verdenskjendis er selvfølgelig forfatterskapet, men også hans sagnomsuste dj-kvelder på Kaffee Burger i Mitte. De har samme navn som debutboka hans og har foregått med ujevne mellomrom i 10-15 år. Jeg forsøkte meg i mars i år, men det var kø utenfor både klokken 23 og halv 3. Gjengen bak Russian Disco-konseptet drar også på turneer, i hvert fall rundt i Tyskland. Men kanskje de kommer nordover en dag også.
Kaminer har siden debuten i 2000 gitt ut åtte bøker. Han skriver på tysk, selv om han i følge seg selv ikke snakket et ord av språket da han ankom Berlin Ostbahnhof sommeren 1990. Tre av bøkene hans er oversatt til norsk: Russerdisko, Min tyske jungelbok, Reisen til Trulala.
En gang for lenge siden, nesten i forrige liv, lærte jeg på Allmenn Litteraturvitenskap på Universitetet at vi ikke skulle tro på alt forfatterne skriver i bøkene sine, i hvert fall ikke når de skriver i jeg-form. Så jeg har en viss mistanke om at det kanskje ikke er fulll korrespondanse mellom Kaminers virkelige, objektive liv og det jeg har lest i debutboka hans, men spiller det egentlig noen rolle?
