berlinblogger.no

Alle vet at Berlinmuren delte Berlin i to fra 1961 til 1989. Alle vet sånn omtrentlig hvordan muren så ut. De fleste er enige om at det var et merkelig og tragisk byggeprosjekt. Men hvorfor i all verden ble muren reist? Og hvorfor fikk den lov å stå i 28 år? Her er forsøk på noen forklaringspunkter:

Som så ofte i Berlin går forklaringen tilbake til andre verdenskrig. De fire seierherrene hadde delt Tyskland mellom seg. Berlin, som lå langt inne i den sovjetiske sektoren, ble delt opp på samme måte. Etter hvert som forholdet mellom øst- og vestmaktene tilspisset seg, vred sovjetrusserne om tommeskruen. De ville ha det de så som sin rettmessige kontroll over hele den tyske hovedstaden.

Sovjetrusserne iverksatte en blokade av Vest-Berlin fra juni 48 til mai 49. USA og vesten svarte med en luftbro (hvor det landet et fly hvert 3. minutt døgnet rundt på Tempelhof flyplass) for å holde liv i vestberlinerne. Grensene for den kalde krigen var dratt opp. Signalet var gitt fra vestmaktene: Hit, men ikke lenger.

På slutten av 50-tallet kom igjen kravet fra DDR og Sovjet om at vestmaktene skulle trekke seg ut fra Vest-Berlin. Dette handlet om storpolitikk mellom de to supermaktene. I tillegg mistet DDR hele tiden høyt utdannede fagfolk til vest gjennom det i prinsippet grenseløse Berlin. Situasjonen ble stadig mer tilspisset. Vestmaktene visste at de ikke kunne stå i mot hvis russerne plutselig skulle innta Vest-Berlin. Da ville storkrigen som alle fryktet være i gang, kanskje med bruk av kjernevåpen.

Da muren ble påbegynt natten til søndag 13. august 1961 (så ingen av østbeboerne skulle være på jobb i vestsonen), er det lov å leke med tanken at meldingen ble mottatt med et hemmelig lettelsens sukk i vestlige regjeringskvartaler og presidentpalass. Status quo ble sementert. Vest godtok nå i realiteten delingen av Tyskland. Øst oppga sitt krav på hele Berlin.

Offisielt var muren i utgansgpunktet en politisk flause for lederne i vest, men det tok ikke lang tid før begge sider lærte å bruke denne delelinjen for alt den var verdt som propaganda. I øst ble den stolt vist fram som et “Bolverk mot fascismen”. I vest ristet man oppgitt på hodet over “Skammens mur”.

Og snipp snapp snute. Slik forsvant Berlin fra rampelyset som den kalde krigens mittpunkt og begynte sin lett søvnige tilværelse med kunstig åndedrett og tilsig av all verdens merkelige karakterer. Og dette la vel også sin del av grunnen for at Berlin nå, via en omvei, igjen begynner å ta opp stafettpinnen som verdensmetropol på lik linje med New York, London etc.