Kreuzberg Berlin
Kreuzberg er den kanskje den mest kjente bydelen i Berlin. Navnet betyr ås med et kors på og det refererer til et minnesmerke i Viktoriaparken lengst syd i bydelen. Det ble satt opp i 1821 for å memorere slaget mot Napoleon den første.
Bydelen grenser mot Schöneberg i vest, Mitte og Friedrichshain i nord, Treptow i øst og Tempelhof og Neukölln i sør. Fra og med den store distriktsrefomen i Berlin i 2001 er Kreuzberg en del av Friedrichshain-Kreuzberg. Disse to områdene ligger på hver sin side av Spree, med bare den lett eventyraktige Oberbaumbrüche som binder dem sammen. Broa er avbildet på distriktets flagg. Mange av innbyggerne syns Friedrichshain-Kreuzberg er en unaturlig konstellasjon. Det var for eksempel mye diskusjon om hvor det administrative senteret for skulle plasseres. Etter å ha kastet mynt og kron havnet det i Friedrichshain. De største partiene i Friedrichshain-Kreuzberg er De Grønne med 20 representaner, SPD med 15 og Venstrepartiet med 11. Totalt er det 55 representanter i distriktsrådet. Distriktet er på 20 kvadratkilometer og det bor 258.000 mennesker i her.
Historisk sett er Kreuzberg et ganske nytt område, det ble kraftig utbygget på slutten a 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det var Berlins tettest befolkede bydel med rundt 50.000 innbyggere per kvadratkilometer og ikke spesielt gode forhold sanitært. Bydelen hadde en stor jødisk befolkning.
I delingen av Berlin etter andre verdenskrig havnet Kreuzberg i den amerikanske sonen. Det østlige området lå som en isolert halvøy med (etter hvert) muren og Landwehr-kanalen som delelinjer. Her var det mange tomme leiligheter og lave husleier. Etter hvert ble området befolket av tyrkiske innvandrere, pasifister (beboere i Vest-Berlin slapp militærtjeneste), punkere og anarkister. Mange av gårdene i området ble okkupert. På 1970- og 80-tallet var Kreuzberg en etnisk, kreativ og kulturell smeltedigel i Berlin og Vest-Tyskland. Hver 1. mai var det opptøyer i bydelen og dette har fortsatt, til dels rutinemessig, etter manges mening.
Etter gjenforeningen har bydelen mistet noe av momentumet til østlige bydeler som Mitte, Prenzlauer Berg og Friedrichshain. Fra å være en geografisk bakevje i Vest-Berlin var Kreuzberg igjen en svært sentral bydel i Berlin. Noen av områdene har gjennomgått en gentrifisering, men du føler ennå noe av “fordums storhet” når du rusler rundt i gatene i Kreuzberg. Fremdeles bor det en høy andel tyrkere her. Bydelen sliter med høy arbeidsledighet, kriminalitet og narkotikaomsetning.
Bra steder å ta seg en spasertur er Oranienstrasse og Bergmannstrasse. Nordvest i bydelen er det en rekke interessante museer, for eksempel det jødiske museet, Martin Gropius Bau og Checkpoint Charlie.
