Første verdenskrig
Når jeg blar langt bak der i arkivet har jeg et bilde av Tyskland som den store stygge ulven i første verdenskrig. De startet krigen og de tapte den. Dette tapet klarte de ikke å innfinne seg med og kom tilbake med noe enda verre. Omtrent slik.
La oss se i korte trekk hva som skjedde.
Tiden før 1914 var preget av aggressiv militarisme, opprustning og en stadig utvikling av nye oppfinnelser og produkter. De fleste landene i Europa skulte nervøst mot naboene sine og dannet mer eller mindre hemmelige allianser på kryss og tvers.
Tyskland hadde siden Bischmarks tid som statsminister utkjempet en rekke korte og høyst effektive kriger. Disse hadde lagt grunnlaget for etableringen av det tyske keiserriket i 1871. Denne arven var fremdeles svært levende i det tyske samfunnet. Man hadde utviklet en mobiliseringsplan (den såkalte Schlieffen-planen) i tilfelle krig. Det var en tofront-strategi som gikk ut på et lynangrep mot Frankrike gjennom Belgia. Tyskland skulle beseire franskmennene før de i det hele tatt rakk å mobilisere. Så skulle tropper og materiell forflyttes til østfronten, der Russland skulle få samme behandling. Tyskerne satset på at britene ville fortsette sin isolasjonistiske politikk.
28 juni ble erkehertug Franz Ferdinand, tronarvng i Østerrike-Ungarn, drept av en serbisk nasjonalist under et offisielt besøk i Sarajevo. En måned etter assasinasjonen erklærte Østerrike-Ungarn Serbia krig. Tyskland og Østerrike-Ungarn hadde inngått en allianse. Tyskerne så også med sterk skepsis på Russland, som fyret opp under den storserbiske frigjøringskampen. De oppmuntret sine naboer i Østerrike-Ungarn i hardkjøret mot Serbia.
I starten av august erklærte Tyskland Frankrike og Russland krig. På denne tiden ble Tysklands militærmakt regnet som verdens beste. Den første delen av krigen hadde tyskerne stor fremgang. Russland mobiliserte mye raskere enn antatt og Tyskland var derfor nødt til å flytte tropper fra vest til øst tidligere enn planlagt. Dette stoppet momentumet deres på vestfronten og begge sider gravde seg ned i skyttergraver ved fronten med et ingenmannsland i mellom. Her ble en rekke grusomme og effektive nye våpen utprøvd, som gassangrep, maskingevær, tanks.
På østfronten ble russerne sakte drevet tilbake fra de overraskende erobringene de hadde hatt i starten av krigen. I denne prosessen så flere russiske områder sitt snitt til å erklære uavhengighet. Dette gjaldt bl.a. Ukraina, Georgia, Armenia. (Disse ble i løpet av de nærmeste årene innlemmet i det nye Sovjetunionen.) Opprør og uro internt i Russland kulminerte med februarrevolusjonen i 1917, da tsaren ble kastet. Bare kort tid etter ba landet Tyskland om fred.
Til sjøs var fremdeles den britiske flåten overlegen og det ble bare utkjempet et stort sjøslag i krigen. Det var slaget om Skagerrak i 1916. Britene var tallmessig overlegne, men tyskerne klarte alikevel å utmanøvrere dem og komme seg unna uten store tap. Britene blokkerte internasjonalt farvann og hindret forsyninger til Tyskland. Tyskerne senket en mengde britiske skip ved hjelp av ubåter.
Hjemme led tyskerne mer enn franskmenn og engelskmenn. Sjøblokade og militært styre over en svak sivil regjering gjorde at forholdene i Tyskland ble vanskelige. Det var mangel på mat og en rekke andre nødvendigheter. Da tyskerne kunne konsentrere seg fullt og helt om vestfronten igjen mot slutten av krigen hadde amerikanerne kommet med på Frankrike og Storbritannias side. De stilte med friske tropper og nytt utstyr. Tyskland hadde et siste fremstøt våren/sommeren 1918. Mange i Tyskland trodde at nå var krigen så godt som vunnet. Men angrepet ble slått tilbake og noen få måneder senere ble landet tvunget til å undertegne en sviende kapitulasjonserklæring. Tyskland måtte avstå landområder og betale enorme erstatninger til Frankrike og Storbritannia. Dette skapte en voldsom bitterhet i Tyskland som mange mener la grunnlaget for at en mann som Hitler og hans bevegelse kunne komme til makten.
