berlinblogger.no

Har du lyst på en 24 timers svingom på dansegølvet? De døgnåpne (pluss) nattklubbene er jo en sagnomsust del av Berlins natteliv. Her er noen steder jeg har plukket opp på internett.

Myteomspunne Berghain/Panorama bar ser ut til å være hippest i byen ennå (åpnet i 2004). Fortsettelse av homseklubben Ostgut, i dag gone delvis straight. Det er mye lær og testosteron enda, så pass deg litt nede i de mørkeste krokene i kjelleren. Dørvaktene er u-Berlinsk vanskelige, men det er litt uklart hva de egentlig ser etter, så det er jo bare å stille opp. De mest kjente artistene i elektronika-verdenen opptrer her nesten hver kveld. Adressen er et steinkast eller to unna Ostbahnhof. En gammel transformatorstasjon, monumental, 18 meter under taket. Panorama ligger på toppen. Her kan du se det lysne av dag og sola komme opp. Berghain er nede i kjelleren, her er det mørkt, hardere beats. Dørene åpnes ved midnatt. Så holder det gjerne på til utpå kvelden søndag. Ingen speil på toalettene. Absolutt ingen fotografering.

Watergate ligger rett ved Spree i Kreuzberg, to etasjer/to avdelinger. Speilglassvinduer ut mot elva. Mange kjente og kjære navn innom her også. Se bildene på nettsiden. Tøff arkitektur. Mye drum n bass.

Cafe Moskau ligger på Karl-Marx-Allee, fantastisk sovjetisk-funksjonalistisk-whatever arkitektur. Enormt lokale med flere avdelinger. Jeg er litt usikker på profilen, men det virker som de kjører en gay/transvestitt linje her. Så hvis du er klar for en liten spasertur på den ville siden….Uansett har jeg en intens tro på at et besøk er verdt det for arkitekturen alene.

Maria am Ostbanhof. Klassisk Berlin-klubb (=har i hvert fall vært åpen i ti år). Litt mer pønka/røff profil enn de andre. Kjører en del rockekonserter også, listen over undergrunnsband som har vært innom her er lang og sterk.

Weekend. Byens feteste club-location? I 12 etasje på et av byggene som omkranser Alexanderplatz. I følge ryktene åpner de torsdag kveld og stenger søndag kveld. Round the clock. Litt yngre og streitere klientell enn mange av de andre stedene, kanskje litt safere musikk og. Dørvaktene nede på bakkenivå slipper deg ikke inn hvis de føler at du ikke passer inn, så pass på at du passer inn (tips:fler jenter enn gutter).

Delicious Doughnut. En av de gamle traverne i Mitte som har overlevd fra de harde 90-åra. Ring på dørklokka utenfor. Lite sted med kul atmosfære. Ligner mer på de rockeklubbene vi er vant til hjemmefra(?), men musiken er som alltid el-ek-tro-ni-ka.

Dette er bare et lite og ikke nødvendigvis representativt utvalg av klubber i byen. Sjekk hva som skjer akkurat når du er der på www.zitty.de, www.dancefloorstars.de/berlin eller en annen event-kalender. Vet du hvem du vil se og høre kan det enkleste være å sjekke artistenes hjemmesider.

Her er en helt uvitenskapelig liste over noen restauranter jeg har spist på i Berlin.

Monsieur Vuong. Alte Schönhauser Str. 46 i Mitte. En slags institusjon i post-mur Mitte. Her er det alltid mye folk, ofte kø, kjapt ut og kjapt inn. Pay-off er rimelig, delikat og knallgod vietnamesisk crossover. Ikke mulig å bestille bord, kom på døra. Orker du ikke køen er det flere andre alternativer oppover i Alte Schönhauser Strasse. U Weinmeister Strasse.

Aiko. Brunnenstr. 193. Sushi rett ved Rosenthaler Platz i Mitte. Hvis du liker rå fisk er dette et bra sted å nyte den. Populært og fullt trøkk på kveldene her også. Trikset kan være å komme litt tidligere enn alle andre, mellom 5 og 6 for eksempel. Bord inne og i hagen på baksiden. Fine priser. Suppe, sushi, halvliter og espresso til rundt 15 euro. U Rosenthaler Platz.

Due Forni. Schönhauser Alle 12 i Mitte. Stort pizzasted i eldre hus, tilbaketrukket i hage. Litt røft, italiensk-utseende personale. Servering på langbord både ute og inne. Inne har (i følge ekstremt ubekreftede rykter) “kjente rockeband” skriblet på veggene. Det er i hvert fall fullt av grafitti, murpussen er delvis avskallet og lydnivået er generelt høyt. Ute kan fotballsparkende barn representere en voldsom vending i måltidet. Litt treig service, men hyggelige priser, mye å se på mens du venter og GOD PIZZA.
U Rosa-Luxemburg-Platz

Amrit. Oranienburger Str. 45 i Kreuzberg. Den beste indiske i Berlin jeg har spist på. Du kan nyte din tandoori kylling både inne og på fortauet utenfor. Oranienburger Strasse er en livlig gate, så her er det mye glanemateriale. Mange cafeer og barer å gå på etter mat. Dessuten ligger det hauger av tyrkiske restauranter i området, har spist på flere som er ok, men husker ikke navn. Prøv selv. U Skalitzer Strasse.

Oliva. Oranienburger Str. 84 i Mitte. Redningsplanke blant mange får i ulveklær i området. Jeg vet ikke om det er horene, Hackische Höfe eller noe annet, men området rundt Märkt/Oranienburger Strasse har blitt veldig turistifisert de siste årene. Oliva byr på kjapp, billig og god italiensk mat. Faktisk ekstremt god mat til prisen når jeg tenker meg om. Bord ute og inne. Mye morsomt som reker forbi her også. S Hackische Märkt.

Atame. Dirchsenstrasse 40 i Mitte. Tapasrestaurant. Litt dyrere enn kollegene ovenfor, men en fin avveksling. Mange spenstige spanske viner og serranoskinker på bakrommet. Og fullt av folk utover kveldene her også. Dét skal jo være et bra tegn. S Hackische Märkt.

Schoenbrunn i Volkspark Friedrichshain. Parkrestaurant i klassisk østtysk 70-tallsdesign. Passe slitent, men med hvite duker, oppmerksomme servitører og god mat. Ute og inne. Perfekt sted å sitte og bruke opp en dagen derpå mens man bivåner LIVET som passerer revy. Hvis du er veldig fyllesjuk eller kanskje har forlagt lommeboka di i løpet av natten er det en rimeligere bier-garten vegg i vegg. Buss 200 fra f.eks. Alexanderplatz, gå av når du har en stor park på høyre side.

Prater Garten. Kastanienallee 7-9 i Prenzlauer Berg. Berlins eldste biergarten, i følge ryktene. Uansett stort område med langbord og gemytlig stemning. Øl og mat kjøper du i lukene med kø foran. Payoffen etter en hyggelig matstund, som gjerne blir et par “skal vi ta bare en til?” til, er rikt og variert natteliv rett utenfor portene. Eller for å være helt nøyaktig, begynner det med klubben Prater rett innenfor portene. U Eberswalder Strasse.

Og hvis du ikke gidder alt maset, så kan du kjøpe deg en döner til to euro. Hvor som helst.

Charité-sykehuset i Mitte i Berlin er verdens største universitets-sykehus. Det er de medisinske fakultetene ved Freie Universität og Humboldt Universität som er knyttet opp mot sykehuset.

Sykehusets historie starter i 1710. Da etablerer kong Frederik I av Prøyssen sykehuset utenfor Berlins bymurer. Formålet er å forhindre at en pestepidemi som herjer skal smitte byens befolkning. Epidemien kom aldri hit og stedet fungerte som fattighus og fødestue for ugifte mødre. I 1727 fikk sykehuset navnet Charité (barmhjertighet på fransk) av kong Frederik Wilhelm I, som også omorganiserte stedet til militær garnison, militært hospital og skole for komende militærleger. Sykehuset har på dette tidspunktet 400 senger.

I 1810 åpnet Humboldt-universitetet i Berlin. I utgangspunktet hadde de sin egen universitetsklinikk, men den smeltet raskt sammen med Charité.

Ved forrige århundreskifte har Berlin vokst til en by på nesten to millioner. Charité har nå 1700 senger, men det bygges også flere avdelinger av sykehuset i andre deler av byen.

Etter andre verdenskrig ble Charité-sykeuset (sammen med Humboldt-universitetet) liggende i sovjetisk sektor. Freie Universität ble etablert i Vest-Berlin i 1948. Mot slutten av 50-tallet fikk Vest-Berlin sitt eget universitetssykehus, til en stor del finansiert av USA.

Etter gjenforeningen i 1990 ble de to universitetssykehusene slått sammen under Charité-sykehuset. Etter omfattende utbygging er det nå et av Europas mest moderne hospital. Det er 15.000 ansatte og 8.000 studenter fordelt på 4 lokaliteter. Sykehuset behandler over en million pasienter årlig og har 3500 senger. Budsjettet er på 1,8 milliarder euro.

En rekke kjente medisinere har tråkket sine barnesko på Charité-sykehuset. Bare i den senere tid har åtte av Nobelprisvinnerne i medisin studert her.

Godt å vite hvis man er i nærheten og får et glasskår i foten.

David Bowie flyttet i 1976 til Vest-Berlin sammen med Iggy Pop. De flyttet inn i en bygård i Schöneberg. Bowie i en større, mer luksuriøs leilighet som vendte ut mot gaten. Iggy i en mindre en i bakgården. I følge www malte Bowie prompte alle de ti rommene han bebodde svart.

Bowie bestemte seg delvis for å bosette seg i Berlin for å bli kvitt en stygg kokainavhengighet. Dét greide han visstnok også.

Berlin på siste halvdel av 1970-tallet fascinerte David Bowie. Han ruslet mye rundt i byen til alle døgnets tider og sugde inn energien, inntrykk, skjebner. Han likte den merkelige “frontier-spiriten” han opplevde der, på “den frie verdens siste utpost”.

De årene Bowie hadde leiligheten sin i Schöneberg spilte han inn tre plater. Alle i samarbeid med produsenten/musikeren Brian Eno, som på dette tidspunktet også bodde i Berlin. Platene Low, Heroes og Lodger har for ettertiden blitt stående som Berlin-triologien. Bowie var i denne perioden inspirert av krautrock og Kraftwerk.

Low fikk ganske lunken mottagelse da den kom, både fra kritikerstanden og kommersielt. Den var temmelig utradisjonell, også til Bowie å være, med lange introverte elektroniske instrumental-partier og ingen klare hitlåter. Heroes var mer tilgjengelig. Tittellåta handler om et par og kjærlighet i skyggen av Muren. Lodger ble spilt inn flere steder, bl.a. i Sveits.

Berlin-triologien hadde stor innflytelse på new wave- og new romantics-bevegelsen som hadde sin storhetstid på første halvdel av 1980-tallet. Fremdeles regnes disse tre platene blant de viktigste utgivelsene til Bowie.

Ellers i denne perioden hjalp han Iggy Pop med å produsere og skrive flere låter til de to Iggy-platene Lust for Life og The Idiot.

David Bowie forlot Berlin og flyttet til Sveits i 1978/9.

En av de store tradisjonene i Tyskland og Berlin i desember er julemarkedene, eller Weihnachtsmärkte på riktig.

På disse julemarkedene er det et yrende liv. Det er fullt av innfødte, men også mange turister. Her er det musikk, du kan kjøpe mat og drikke, og gjøre mange gode gavevarp. Mye av det som fallbys er kunsthåndverk fra ulike deler av Tyskland. Du holder deg varm og glad med et stabilt inntak av glühwein, varm rødvin med diverse tilbehør. Denne styrkedrikken selges over alt på alle markedene.

Berlin har rundt 60 julemarkeder. Noen eksempler er Gendarmenmarkt (samme sted), Nostalgischer Weihnachtsmarkt am Opernpalais (ved Unter den Linden), Lucia Weihnachtmarkt (Kulturbrauerei i Prenzlauer Berg), Mitte markt (Schlossplatz) og Weihnachtsmarkt am Alexanderplatz.

På Potsdamer Platz er det hvert år dekorert til Weihnachtswelt. 3000 juletrær, 22 kilometer lys, sledeturer på importert snø, skøytebane.

Generelt er julehøytiden mindre kommersialisert i Tyskland enn i mange andre land (ingen nevnt/ingen glemt). Foruten disse julemarkedene flyr også tyskerne beina av seg for å få med seg klassiske julekonserter i desember.

Dagene opp mot nyttårsaften kan nesten hensette minnene på tidligere, mer voldsomme og dramatiske tider. Lømler i 12-13 årsalderen og fritt salg av kinaputter og fyrverkeri er en øredøvende mix.

På selve den 31. arrangerer Berlin en kjempefest for sine innbyggere og tilreisende på gatestrekket mellom Brandenburger Tor og Siegelsseulle i Tiergarten. På disse to kilometerene er det ikke uvanlig at opp mot en million mennesker samles for å ønske det nye året velkommen. Både før og etter champagne og raketter er det telt med dans og moro. Dette evenementet kan du lese mer om på www.silvester-berlin.de.

Sært tema? Kanskje. Men faktum er (visstnok) at blant berlinere flest er det fler som vet hvem som har tegnet de forskjellige lands ambassader rundt i byen, enn hvem som er statsoverhoder i de respektive landene.

Og ambassenes beliggenhet har en spesiell historie i Berlin. I 1937 beordret Hitlers sjefsarkitekt Albert Speer ambassadene (som tradisjonelt lå mellom Potsdamer Platz og Pariser Platz) til et nytt “diplomatisk område” lenger vest i Tiergarten. Her lå det en rekke herskapsboliger med mange jødiske beboere som hadde blitt kastet ut. Hit skulle ambassadene flytte. Ville de bygge nytt, måtte de bruke godkjente tyske arkitekter.

Under krigen ble mange ambassadebygg sterkt skadet. Etter at Vest-Tyskland etablerte Bonn som sin hovedstad i 1948, ble de gamle ambassadene stort sett liggende øde. Etter gjenforeningen har det vært en veritabel ambassadeboom i Berlin. Historien spiller fremdeles inn. De fire allierte seierherrene i andre verdenskrig sine ambassader er alle lokalisert på den diplomatisk sett “beste beliggenheten” i Berlin, på Unter den Linden rett ved Brandenburger Tor. Russlands ambassade er fra 1953. Frankrikes og Storbritannias ambassder ble ferdige rundt årtusenskiftet. USA sliter fremdeles med å få ferdig sitt nye bygg på grunn av omfattende sikkerhetskrav, som bl.a. vil endre den generelle infrastrukturen i området.

De nordiske lands ambassader ligger i et fellesbygg på vestsiden av Tiergarten. Island, Finnland, Danmark, Sverige og Norges sambo blir regnet som det kanskje mest vellykkede av alle de nye ambassadene som er oppført i det gjenforente Berlin. Ambassadene har til og med sin egen holdeplass på sightseeing-busslinje nummer 100, nemlig Nordische Botschafen. Bygget har flere typiske nordiske elementer og er tegnet av Berger+Parkinnen.

Av andre ambassader kan nevnes den meksikanske som ligger rett ved siden av de nordiske. Litt lenger sydøst, rett ved Berliner-filharmonien, ligger bl.a. den indiske ambassaden. Japan og Italias ambassader ligger der de ble ferdigstilt i 1942, langs den nåværende Hiroshima Strasse. Den nederlansdske ambassaden ble ferdigstilt i 2003 og vant prompte en pris for sin arkitektur. Den ligger litt utradisjonelt til helt øst i Mitte. Den sveitiske ambassaden er den eneste som fremdeles ligger i det tradisjonelle pre-nazistiske ambassadestrøket, der nå regjerings- og kanslerbygg regjerer. Her har den holdt til siden 1910, og den ble heller ikke nevneverdig skadet i kampen om Berlin 1945.

Før krigen var Prenzlauer Berg en fattig arbeiderbydel. Så ble det en økonomisk mer diffus periode etter krigen hvor stadig flere kunstnere og intellektuelle flyttet inn. I dag finner du noen av Berlins dyreste kvadratmeterpriser i området. For deg som turist er det imidlertid en liten oase.

Prenzlauer Berg grenser mot Mitte i vest, Friedrichshain i syd, Pankow i nord og Lichtenberg i øst. De mest interessante områdene for oss turister ligger syd for S-bahnringen.

Som så mye av Berlin ellers ble Prenzlauer Berg slik vi kjenner det i dag bygd i siste halvdel av 1800-tallet. Arbeiderne til de mange fabrikkene i nærheten fyllte opp leiegårdene. Mot slutten av 1800-tallet var områder av Berlin, blant annet Prenzlauer Berg, blant verdens tettest befolkede områder. Bygningsmassen i bydelen ble lite skadet i andre verdenskrig. På 1990- og 2000-tallet har det vært en omfattende oppussing og rehabilitering i området. Nå fremstår de fleste gatene med flotte jugendgårder og vide gater med trær på fortauene.

I dag er det haugevis av barer, cafeer, restauranter og små butikker med ymse sortiment som klumper seg sammen i visse områder i Prenzlauer Berg. Kastanienallee, rundt Kollwitzplatz, rundt Helmholtz Platz, nord for Eberswalder Strasse U-bahnstasjon.

Av en eller annen grunn er bydelen også et av områdene med størst frekvens av barnefødsler i hele Tyskland for tiden. Legg merke til alle de gravide magene og barnevognene.

Selv om de mest ihuga trendfolkene for lengst har flyttet videre (hvor er de nå? I Friedrichshain? Marzahn?) og bydelen er full av yngre amerikanere-i-Paris-type-turister er Prenzlauer Berg fremdeles et veldig behagelig og greit sted å flanere rundt for pur kos og hygge. Graden av gentrifisering har nådd lengst rundt Helmholtz og Kollwitz Platz, mens Kastanienallee og Greifswalderstrasse i hvert fall bitvis har bevart en del sliten sjarm.

Landemerker:
Kulturbrauerei. Ligger rett ved U-bahnstasjon Eberswalder Strasse. Over 20 bygg fordelt på 5 gårdsrom utgjør et helt kvartal med kulturaktiviteter. Stedet var bryggeri fra 1887 til 1967. Det sto tomt og forfalt til midt på 1990-tallet, da en omfattende rehabilitering fant sted. Kulturbrauerei inneholder nå kinoer, cafeer, restauranter, konsertlkaler, klubber, gallerier, boliger etc. Mye liv og røre døgnet rundt.

Wasserturm. 50 meter øst for Kollwitz-Platz, i enden av Rykestrasse. Vanntårnet ble bygd i 1877 og var i bruk fram til 1952. På utsiden av selve tanken er det leiligheter der de som jobbet i tårnet bodde.

Zeiss Grossplanetarium. Prenzlauer Allee 80. En av de siste storsatsningene i det tidligere DDR. Åpnet i 1987 til feiringen av Berlins 750-års jubileum. Det er et av de største planetariene i Europa.

Prater Biergarten. 50 meter nedover Kastanienallee fra Eberswalder Strasse U-bahnstasjon. Berlins eldste biergarten. Gemyttlig sommerstemning ved langbordene. Klubben Bastard ligger ved utgangen, hvis man skulle ønske å fortsette etter en kveld i hagen.

Berlin er en av de største universitetsbyene i Tyskland. 142.000 studenter registrert ved byens universiteter og høyskoler. Ca. 15 prosent av disse er utenlandske. Universitetene i Berlin får mer forskningsstøtte enn noen andre delstater i landet.

Humboldt-Universität zu Berlin. Byens eldste universitet, etablert i 1810. En rekke kjente personligheter har opp gjennom årene gått her: Hegel, Marx, Engels, Einstein, Schopenhauer, Heine, von Bismarck, Liebknecht. I hele etterkrigstiden holdt de østtyske myndighetene en tett ideologisk kontroll over lærestedet. Etter gjenforenigen ble alle akademiske stillinger utlyst på nytt og en rekke ble besatt av ærekrefter vestfra. Universitetet har i dag ca. 37.000 innrullerte studenter. Hovedcampus ligger på Unter den Linden i Mitte.

Freie Universität Berlin. Med rundt 35.000 studenter er dette også et av landets største. Mer enn 100 fag tilbys. Ble etablert i den vestlige sektoren av Berlin etter krigen av lærere og elever som ble ekskludert fra det sovjetkontrollerte Humboldt-universitetet. Freie Universität har spesielt utmerket seg innenfor humanistiske fag, hvor de blir rangert som landets beste universitet, men også innen samfunnsvitenskapelige fag, naturvitenskapelige fag og medisin. Hovedcampus ligger i bydelen Dahlem sørvest i byen.

Universität der Künste. Med over 4.500 studenter og 30 ulike fag er dette tysklands og et av verdens største studiesteder for høyere kunst. Flere internasjonale og ditto anerkjente kunstnere er forelesere ved universitetet. Lærestedet ble etablert i 1975, men har røtter tilbake til etableringen av Akademie der Künste i Berlin i 1696. Universitetet har avdelinger for billedkunst; arkitektur, media og design; musikk; og scenekunst. Campus i Schöneberg.

Technische Universität Berlin. 28.000 studenter, 60 ulike fag tilbys. Det største tekniske universitetet i Tyskland. Har uvanlig nok også humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på studieplanen. Etablert i sin nåværende form i 1946, men med historiske røtter tilbake til 1700-tallet. Hovedcampus er plassert sentralt i bydelen Charlottenburg.

Høyskoler. Berlin har tre kunsthøyskoler, en for musikk, en for design og en for drama. I tillegg er det sju andre høyskoler i byen med et vidt spekter av tilbud.

Her har du noen praktiske telefonnummere, hvis ulykken skulle være ute, eller hvis du bare trenger å bestille en drosje.

Har du behov for lege om natten eller i helgene kan du ringe 31 00 31

Har du problemer med tennene er nummeret 89 0 43 33

International Health Line. Offentlig tjeneste som hjelper deg å finne doktorer som snakker forskjellige språk: 31 00 32 22 (Kun dagtid)

American Hotline. Krisehjelp og videreformidling for engelskspråklige 0177 814 15 10

Krisetelefon for voldtatte (LARA) 216 88 88 (Kun dagtid)

For øyeblikkelig hjelp er nummeret 112 (Ambulanse eller brannvesen) og 110 (politi)

Har du blitt forgiftet eller har fått i deg noe du ikke tåler? 192 40

Har du mistet noe? Det finns et generelt hittegodskontor, Zentrales Fundbüro, Platz der Luftbrücke 6 i Tempelhof. U Platz der Luftbrücke. Tlf 75 60 31 01. BVG har eget hittegodskontor. Det ligger i Potsdamer Strasse 180/182 i Schöneberg. U Kleistpark. Tlf 19 44 9

Politi - generell informasjon og råd: 46 64 46 64

Taxi? Her er noen av selskapene:
City-Funk: 21 02 02
Funk-Taxi Berlin: 26 10 26
Quality Taxi: 26 3000 or 0800-26 3000 0 (freecall)
Spree-Funk: 44 33 22
TaxiFunk Berlin: 0800-44 33 222 (freecall)
Taxi-Ruf Würfelfunk 0800-Cabcall: 0800-222 22 55 (freecall)

Hvis du “flagger ned” en drosje på gaten for en kort tur og du ber om “hailing fare” skal turen koste deg € 3.

Skriv ut. Ta med. God tur!

Øst-tyskerne var den mest overvåkede befolkningen i øst-blokken. I DDR var det én etteretningsagent per 180 innbyggere, mens det samme tallet i Sovjetunionen var 595.

Ministerium für Staatssicherheit, bedre kjent som Stasi, var DDRs etterretningstjeneste. Stasi ble etablert i 1950 etter mønster av det sovjetiske MBG. Organisasjonen blir sett på som den mest effektive etterretningstjeneste som har eksistert, noe mange øst-tyskere opplevde. (Boken Stasiland av den australske journalisten Anna Funder beskriver hverdagsskjebner fra DDR i forbindelse med Stasi. Den er oversatt til norsk.)

Hovedkontoret lå i Lichtenberg i Berlin. Etter den fredelige revolusjonen i november 1989 ble hovedkontoret i januar 1990 stormet av demonstranter. De fikk stoppet destrueringen av filer som de ansatte var i full gang med. Disse filene ble senere, etter lengre tids debatt, gjort tilgjengelige for dem som hadde blitt overvåket. Det jobbes fremdeles med å få fram informasjon fra de dokumentene som ble ødelagt i makuleringsmaskiner. Demonstrantene krevde også at hovedkvarteret skulle gjøres om til museum.

Den mest profilerte Stasi-lederen er Erich Mielke. Han ledet organisasjonen fra 1957-1989. Mielke ble arrestert og dømt for mord (begått i 1931!) i 1993, men sluppet fri bare to år senere grunnet høy alder. Han døde 93 år gammel i 2000.

På det meste hadde Stasi 85.000 heltidsansatte og flere hundre tusen informanter. Disse overvåket nabolag, arbeidsplasser, foreninger. Mange hadde blitt presset inn i rollen som overvåkere. Det sies om Stasi: “They didn’t break bones. They broke hearts.” Selv om organisasjonen ikke gikk av veien for bruk av tortur eller likvidering, ble brorparten presset, lurt og truet til tjeneste. Ofte var det trusler om at familiemedlemmer eller venner ville bli skadelidende hvis man ikke samarbeidet. Av en befolkning på 16 millioner hadde Stasi filer på 5 millioner øst-tyskere.

Stasi jobbet ekstemt metodisk. De avlyttet alle telefonsamtaler mellom øst og vest. Alle utlendinger som viste interesse for landet ble arkivert. Organisasjonen trengte inn i en rekke av Vest-Tysklands høyere sirkler, som regjering, militærvesen, etterretning. En av Willy Brandts nærmeste medarbeidere, Günter Guillame, ble i 1974 avslørt som Stasi-informant. Dette ledet til Brandts avgang som kansler. Organisasjonen hadde også tette kontakter med terror-organisasjoner i Midt-Østen og RAF (Rote Armee Fraktion) i Vest-Tyskland.

Stasi har en noe mer ærerik rolle som ikke så ofte blir nevnt. De reddet en rekke venstreradikale ut fra militærdiktaturer i Latin-Amerika på 1960- og 70-tallet.

Det gamle Stasi-hovedkvarteret i Lichtenberg er nå museum. I det tidligere Stasi-fengselet i Hohenschönhausen kan du få omvisninger av tidligere innsatte.

Kilder: Wikipedia, CNN, BBC, DW