berlinblogger.no

Noen kunstnere er mest glade i glitter og stas og champagne og lys. Andre kan virke tilnærmet besatt av fattigdom, sykdom, død. Käthe Kollwitz tilhører siste kategori.

Hvorfor i all verden bry seg om slike TING i dagens situasjon? Jeg vet ikke.

Men hvis du tar sjansen, har hun et fantastisk kraftfullt uttrykk. Kollwitz jobbet både med tegning, maleri, grafikk og skulptur. Arbeidene henne beveget seg fra naturalisme mot ekspresjonisme i løpet av karrieren. Som Kvinne med dødt barn, Selvportrett, Foreldre (fra serien “Krig”), Brød. Litt (eller kanskje veldig) banalt sagt føler jeg at hun har fanget mye av smerten i vår del av verden på starten av nittenhundretallet.

Käthe Kollwitz vokste opp i en borgerlig familie i Köningsberg i Øst-Preussen, nå den russiske enklaven Kaliningrad. 24 år gammel giftet hun seg med Karl Kollwitz i 1891. Han var lege. De bosatte seg i den (da) fattige bydelen Prenzlauer Berg i Berlin hvor mannen åpnet praksis. Mange av motivene sine fikk Kollwitz fra nærmiljøet og pasientene til sin mann. Utenfor gården hun tilbrakte over 50 år av sitt liv i, nå Kollwitzstrasse 25, står hennes skulptur Moren. Syd i Prenzlauer Berg ligger også den trekantede Kollwitz Platz. Käthe-Kollwitz-Museum finner du i Charlottenburg, en bydel vest i Berlin.

Tematikken i kunsten hennes kan dels føres tilbake til personlige tragedier i en turbulent samtid. En av sønnene hennes døde i første verdenskrig, et barnebarn mistet livet i den andre. Både keiser Wilhelm II og nazistene kalte uttrykket hennes degenerert og forsøkte å hindre at det var til offentlig skue. Nazistene fjernet alle offentlige Kollwitz-bilder, men hun var da blitt en så internasjonalt anerkjent kunstner at de ikke turde å røre henne personlig, selv om hun åpent sympatiserte med kommunistene.

Da den allierte bombingen av Berlin tok til flyttet hun ut av byen. I 1943 ødela en alliert fulltreffer gården hun hadde leilighet i, og mange av kunstverkene hennes gikk tapt. Hun døde bare noen dager før andre verdenskrig var over, 22. april 1945.

Så, hvis lyset svir i øynene en dag og du får sure oppstøt av chablisen, kan et dykk ned i Kollwitz noe mørkere verden være en mulighet.