Filmfestivalen i Berlin
Hvis du er i Berlin i den andre uka av februar kan du få med deg Berlinale, Internationale Filmfestspiele Berlin som den offisielt heter, eller Filmfestivalen i Berlin som vi kaller den på norsk. Kjært barn har mange navn. I 2008 er det 58. gang festivalen arrangeres. Ved siden av Cannes og Venezia er Filmfestivalen i Berlin den største og viktigste.
Det hele startet opp på initiativ av de tre vestlige allierte seks år etter andre verdenskrigs slutt. Vestmaktene så på Vest-Berlin som et “vindu til den frie verden”. I dette bildet var det viktig å forsøke og finne tilbake til det kulturelle kraftsentrum som Berlin var før nazistene tok føringen i 1933.
Den første filmen som ble vist i 1951 var Alfred Hitchcocks Rebecca. I 1955 fikk festivalen samme offisielle status som Cannes og Venezia. På 50-tallet var det en høy stjernefaktor på Berlinfestivalen, men det var også her publikum kunne se de første tegnene til nye filmtrender. Kurosawa, Bergmann, Polanski, Truffaut, Goddard, Ray er bare noen av regissørene som har hatt sine første suksesser her.
En internasjonal jury bestående av filmnotabiliteter deler hvert år ut engull- og sølvbjørn til de beste filmene. I 2007 vant den kinesiske Tu ya de hun shi (Tuya’s Marriage) av Wang Quan’an gullbjørnen og den fransk/argentinsk/tyske El otro (The Other) av Ariel Rotter sølvbjørnen. Det deles også ut en rekke andre priser både i hovedkonkurransen og i underprogrammene.
Filmer fra østblokklandene ble ikke vist på festivalen før fra 1970-tallet. Festivalens geografiske beliggenhet har altså hele tiden vært en undeliggende politisk faktor. Etter murens fall i 1989 har festivalen hatt identitetsproblemer, men dette har heller gjort den mer kreativ og spennende enn noe annet. I år 2000 ble lokasjonen flyttet fra diverse kinoer i tidligere Vest-Berlin til to nye store kinosentre ved Potsdamer Platz.
Ingen riktig filmfestival uten skandaler. I 1959 boikottet franskmennene festivalen på grunn av Stanley Kubricks Paths of Glory. I 1970 trakk juryen seg og hele konkurransen ble avlyst. Årsaken var den tyske pro-vietnamesiske filmen OK. I 1976 marsjerte hele østblokkdelegasjon ut fordi de ikke likte portretteringen av vietnameserne i Michael Ciminos The Deer Hunter.
I årenes løp har det kommet flere underprogrammer på Berlinalen. The International Forum for Young Cinema kom som en direkte følge av oppstyret rundt OK i 1970. Her er kriteriene for deltagelse mindre strikte enn i hovedforumet, The International Competition. Panorama er et litt mindre seriøst underprogram enn Forum. Kinderfilmfest viser barnefilm. Perspektive Deutsches Kino har som hovedanliggende å vise hva som skjer i tysk film. Retrospective er kanskje det morsomste underprogrammet for filmfreaks. Her vises mange sære og rare godbiter fra filmhistorien som du ellers kanskje aldri får sjansen til å se.
Filmfestivalen i Berlin er den mest publikumsvennlige og ergo den mest besøkte for ikke-akkrediterte, vanlige, dødelige. Billetter kan bestilles på www.berlinale.de. Men husk tykk frakk, ullsokker og godt fottøy. Berlin har en tendens til å være iskald og våt i februar.
