berlinblogger.no

Rote Arme Fraction (RAF), eller Baader-Meinhofgruppen, var en gjeng revolusjonære, desillusjonerte og voldelige unge tyskere som terroriserte Vest-Tyskland fra slutten av 60-tallet til begynnelsen av åtti-tallet.

RAF sprengte bomber, drepte flere politimenn og tilfeldige ofre i skuddvekslinger, begikk en mengde bankran, tok gisler og kidnappet tyske politikere og næringslivsledere.

De mest profilerte medlemmene var Andreas Baader, Ulrike Meinhof, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe. Disse var med på starten i 1968. Alle fire tok sine egne liv mens de satt på livstid, i 1976-77. Mer perifere medlemmer av organisasjonen fortsatte aksjonene videre. Den siste likvideringen de sto for var i 1981.

Myndighetene tilbød de gjenværende medlemmene kortere straffer hvis de overga seg. Flere ble også tatt etter at Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent i 1990. De hadde fått lov å gjemme seg og leve vanlige liv i DDR.

Og det hele startet i Berlin. Initiativtakerne traff hverandre i byens radikale studentmiljø. Under Sjahen av Irans besøk i byen i 1968 kom det til demonstrasjoner og uroligheter. En ung student ble skutt og drept av sivilkledd politi. Dette ble et slags startskudd for den mer aggressive politiske motkulturen i Vest-Tyskland.

Samme år gjorde RAF sin første udåd. To varehus i Frankfurt ble påtent med brannbomber. Baader, Ensslin og noen flere ble arrestert og stilt for retten i Berlin, hvor de hadde adresse. De ble dømt og fengslet. Meinhof var med på en aksjon for å frigi dem mens de var på studiebesøk i et bibliotek i byen i 1970. Under flukten ble flere uskyldige skadet og drept. En massiv politiaksjon ble igangsatt over hele Vest-Tyskland. RAF-lederne gjorde en vri på den “normale” fluktruten, og flyktet til Øst-Berlin.

Myndighetene i DDR så med positivt blikk på de unge vest-tyske terroristene, og lot dem få fritt leide. De dro etter hvert videre til Libanon hvor de fikk opplæring hos PLO.

RAF gjorde ingen flere aksjoner i Vest-Berlin i resten av sin tid.