Film om Berlin: Der Untergang
I går viste TV2 den tyske filmen Der Untergang fra 2004. Den handler om Adolf Hitlers siste dager, fra hans 56. bursdag 20. april til selvmordet ti dager senere.
Begivenhetene er delvis sett gjennom Hitler sekretær fra 1942-45, Trudl Junge. Filmen er basert på hennes selvbiografi, i tillegg til Albert Speers memoarer og historikeren Joakim Fests I Hitlers bunker. Vi møter en rekke av storkanonene fra Det tredje riket i denne skjebnetimen. Albert Speer, Heinrich Himmler, Martin Bormann, Hermann Göring og Joseph Goebbels, for å nevne noen. Det er mye roping og skriking og frustrasjon i filmen, men de fleste holder munn mens sjefen sjøl fremdeles ikke vil se nedelaget i øynene. Han beordrer ikke-eksisterende hæravdelinger hit og dit for å slå tilbake russerne, samtidig som artilleribeskytningen østfra både kan høres og føles.
Mye av handlingen foregår i Førerbunkeren, men det er også rikelig med brutale og helt sikkert realistiske scener fra byen der oppe på gateplan. Noe av det sterkeste for meg er personifiseringen i filmen av den politiske indoktrineringen som store deler av den tyske befolkningen var “fanget” av. Nede i bunkeren er den ekstra sterk. Folk gråter og føler at de ikke lenger har noe å leve for uten sin Fører og nasjonalsosialismen. Dette gir bisarre og groteske utslag, som jo var en integrert del av hele Det tredje riket.
Filmen er regissert av Oliver Hirschbiegel. Den sveitsiske skuepilleren Bruno Ganz har rollen som Hitler. Innspillingen foregikk i studio i Bayern, og på location i Berlin og St. Petersburg i Russland.
Der Untergang fikk stort sett gode kritikker. Så vidt jeg kan bedømme gir den et historisk riktig bilde av kulminasjonen på denne kanskje mest dramatiske epoken i det forrige århundret. Noe av den negative kritikken mot filmen har gått på at disse historiens mørkemenn er tegnet mer som mennesker enn monstere. Det bør vi vel tåle 60 år etter. Jeg tror dette er historisk korrekt og kan gjøre oss oppmerksomme på paradokset at flere av de ledende nazistene på nært hold antagelig lignet ganske mye både på deg og meg.
To og en halv times tankevekkende og god historieundervisning.
