Vest-Berlin
Vest-Berlin eksisterte som eget territorium fra 1949 til 1990. Det var det området av den tidligere tyske hovedstaden som var okkupert av de tre vestlige allierte USA, Storbritannia og Frankrike.
De fire seierherrene i Den andre verdenskrig la de endelige planene for delingen av Tyskland seg imellom med Potsdam-avtalen i august 1945. Landet ble delt i fire sektorer. Berlin lå langt inne i den sovjetrussiske sektoren, men ble også delt mellom de fire landene. For Berlin forhandlet man fram andre regler enn for de fire tyske sonene. Blant annet at endringer i byens status skulle være enstemmig blant de fire allierte.
Intensjonen i Potsdam-avtalen var at Tyskland så raskt som mulig skulle få selvstyre og at forholdene i landet skulle normaliseres, uavhengig av sektorene. Som vi alle vet gikk det ikke helt slik. Vest- og Øst-Tyskland ble formelt etablerte i 1949. På grunn av klausulen om enstemmighet for Berlins vedkommende forble det status quo i byen.
Vest-Berlin var på mange måter integrert i Forbundsrepublikken Vest-Tyskland, men var ikke formelt en del av denne nasjonen. Vest-Berlin hadde bare 20 observatører uten stemmerett i den tyske forbundsdagen, ingen representanter som de andre delstatene. Vest-berlinere hadde heller ikke stemmerett ved tyske forbundsvalg. Ordføreren og regjeringen i Berlin ble valgt av byens befolkning, men formelt sto de under okkupasjonsmakten. Borgere i Vest-Berlin kunne dog stille til valg i den vest-tyske Forbundsdagen, jamfør borgermesteren i Vest-Berlin 1957-66, Willy Brandt, som senere var både utenriksminister og forbundskansler.
Det var ingen obligatorisk militærtjeneste for tyskere bosatt i Vest-Berlin, i motsetning til Vest-Tyskland. Dette gjorde byen til et fristed for mange alternativt tenkende mennesker og var en del av forutsetningen for utviklingen i f.eks. Kreuzberg på 70- og 80-tallet.
En annen kuriositet var at det vest-tyske flyselskapet Lufthansa aldri fikk fly til Vest-Berlin. Etter avtalen i 1945 var det bare flyselskaper fra de tre vestlige allierte som kunne benytte korridoren gjennom øst-tysk luftrom fra Vest-Tyskland til Vest-Belin.
Byen hadde også sitt eget postvesen, med egne frimerker.
Etter To-pluss-fire avtalen sommeren 1990, inngått mellom de to tyske statene og de fire allierte fra Den andre verdenskrig, ble Berlin samlet til en by og fikk status som egen delstat i det gjenforente Tyskland 3. oktober 1990. Vest- (og Øst-)Berlin opphørte da formelt å eksistere.
