berlinblogger.no

Det private Berlin Tourismus Marekting har tatt over oppgavene til det tidligere offentlige turistkontoret i byen. De har en utmerket nettside med et vell av informasjon om Berlin. Her kan du reise mye rundt før flyet faktisk tar av.

Foto: http://koepi137.net/ (Köpi-kvartalets egen nettside)

Etter gjenforeningen i 1990 ble en rekke tomme bygg i det tidligere Øst-Berlin okkupert. Et av de siste av disse er det såkalte Köpi-kvartalet, sentralt i Mitte.

Bygget er solgt til eiendomsutviklere. Det anarko-radikale miljøet i hele Berlin samler seg til kamp mot utkastelse. De mener salget er ulovlig. Politere og politi i byen er nervøse.

Bak oppkjøpet skjuler en av Berlins mindre seriøse eiendomsspekulanter seg. Han har en rekke domfellelser for svindel og dårlig utført arbeid på seg. Bykassa i Berlin er bunnskarpat, ingen penger igjen til å benytte seg av offentlig forkjøpsrett.

Det har det vært en rekke påsatte bilbranner i Berlin det siste året. Man regner med at dette har sammenheng med konflikten rundt Köpi-kvartalet. Det har blitt trukket pralleller til gateslagene i København.

1. mai har det i mange¨år vært opprør i bydelen Kreuzberg. I år kan det ligge an til at bl.a. denne dagen kan blir noen hakk hetere og geografisk mer utflytende enn før.

Les mer i den engelske utgaven av der Spiegel.

Berlinerpool er en morsom, innholdsrik og ny nettside med oversikt over mye av det som skjer på kunstfronten i Berlin. Enten for det daglige dagdrømmeri, kald informasjonsinnhenting eller planlegging før langweekendbesøk. Og så på ENGELSK, da gitt!

Enjoy!

M er kort og godt en av de beste filmene som er laget. Regissør Fritz Langs mesterverk, skuespiller Peter Lorres beste prestasjon. Tyskland var definitivt en av verdens ledende filmnasjoner på 20-tallet. M kom ut i 1931 og er en av de siste store tyske filmene før nazismen senket seg over landet.

En barnemorder er løs i Berlin. Politiet står i villrede. Befolkningen er i harnisk. Forbryterne i byen blir forstyrret i sine gjøremål av politiets leting. De slår seg sammen med tiggerne for å beskytte barna i byen og lete etter morderen. I en fascinerende sekvens midt i filmen gjenkjenner en blind ballongselger melodien morderen plystrer i det han forsøker å lokke med seg et nytt barn. Jakten er i gang.

Den ender i et kveldsstengt kontorbygg der forbryterne etter mye om og men får tak i morderen. De drar ham med seg til et lagerlokale hvor de gjennomfører en slags folkedomstol. Morderen får oppnevnt en forsvarer (en gammel fyllik), han får anledning til å forklare seg, men blir allikevel dømt til døden. Før mobben får eksekvert dommen stormer politiet bygningen.

Og hva er det som gjør dette så stort? Det er noen psykologiske innsikter i denne filmen, som mange fremdeles vil mene er diskutable. Det er fortellergrep her som overgår det meste du ser på kino og tv 70-80 år etterpå. Det er skuespillerprestasjoner som fremdeles griper folk, lenge etter at skuespillerne er døde og begravede.

Filmen kom ut i 1931. Den var skrevet av Fritz Lang og hans kone Thea von Harbou. M var den første lydfilmen Langs regisserte. Fra før av hadde han rundt et dusin stumfilmer på samvittigheten, blant annet den kjente fremtidsfabelen Metropolis.

Etter at han hadde fullført M forlot Lang Tyskland og endte etter hvert i Hollywood. Her regisserte han et tjuetalls filmer på like mange år, blant annet flere klassiske filmatiseringer av Raymond Chandlers bøker.

Hovedrollen ble spilt av Peter Lorre. Hans barnslige uttrykk gjør både karakteren hans mer fryktinngytende, samtidig som man ufrivillig får en viss sympati. Han forlot også Tyskland. Via et opphold i London, hvor han spilte i en av Alfred Hitchcocks filmer, endte han også i Hollywood.

Se M selv her eller her.

Foto:www.berlinblogger.no

Den tyske bilgiganten Daimler har solgt eiendomskomplekset sitt ved Potsdamer Platz til den svenske banken SEB. Bygningsmassen inneholder 19 bygg i ti gater med kontorer, luksusleilighter, et kjøpesenter og flere teatre rett vis-a-vis Sony Center.

Analytikere mener salget delvis kommer som følge av Daimlers behov for likvider etter det lite vellykkede ekteskapet med den amerikanske bilfabrikanten Chrysler. Det pekes også på at salget viser at Potsdamer Platz i sin nåværende form ikke har blitt helt det utbyggerne forventet seg. Det ryktes for øvrig at Sony Center også er til salgs.

Daimler skal ha brukt over to millioner euro på kjøp og utvikling av tomten av det som før andre verdenskrig var det absolutte sentrum i Berlin. I følge Bild Zeitung betalte ikke svenskene mer enn 1,2 millioner euro for eiendommene.

Oppkjøpet er muligens symptomatisk for utviklingen på Berlins eiendomsmarked de siste åra, nemlig at utenlandske utviklere har langt større tro på den tyske hovedstaden enn tyskerne selv.

Die Architekten er en av de siste filmene som ble spilt inn ved DEFA-studioet i Øst-Tyskland.

Filmens hovedperson er den 38-årige arkitekten Daniel Brenner. Han får tilbud om sitt første store prosjekt, et kultur- og kjøpesenter som skal bygges i en av de nye forstadsbydelene nordøst i Øst-Berlin. Til oppgaven samler han et kollektiv av unge, lett opposisjonelle kolleger.

Prosjektet tar mye tid i Daniels liv og ødelegger forholdet til kona. Daniel dras mellom kollektivet og det private. Det kollektive vinner. Kona og datteren flytter til Sveits med hennes nye flamme.

Men byggeprosjektet møter sterk motstand fra byråkrater og systemet. Fabrikkene har ikke ressurser til å produsere annet enn sine standardiserte prefabrikerte moduler, det må hele tiden spares penger. En etter en av kollektivet trekker seg fra prosjektet. Den kunstneriske utsmykningen blir tvunget inn i god sosialistisk politisk-korrekt tradisjon.

Det som arkitetkollektivet startet ut med av nyskapende vyer for å bygge en virkelig ressurs for menneskene i blokkdrabantbyen, ender opp som noe helt annet. Vi får aldri se det ferdige resultatet.

Die Architekten ble spilt inn den turbulente høsten 1989. Dette er nok grunnen til at den relativt direkte systemkritikken gikk gjennom sensuren. Filmen kan også sees som et symbol på DDR-prosjektet, de gode intensjonene, kvalt av byråkrater og maktmennesker, endte opp som et tomt funksjonalistisk skall. Annerledes tenkende forsvant enten inn i et indre eksil eller emigrerte til Vesten.

Det er mange bilder i filmen av Øst-Berlin slik det var akkurat før muren falt, interessant som et historisk dokument. Den illustrerer, innbiller jeg meg, hvordan det lett trøstesløse i tilværelsen kanskje var mer tærende på folk flest i DDR enn Stasi og politisk overvåking.

Hovedrollen spilles av tyskeren Kurt Naumann. Filmen er regissert av tsjekkeren Peter Kahane.

Foto fra Wikipedia

Lola rennt (Run, Lola, run på engelsk) er en småsurrealistisk tysk actionfilm fra 1998. Den lett frenetiske handlingen utspiller seg i Berlins gater. Historien er meget kort fortalt som følger:

Lola og Manni er kjærester. Manni må levere 100.000 mark til sin kriminelle boss innen 20 minutter. Hvis ikke vil han bli drept. Han ringer Lola. Hun lover å hjelpe ham. Klar, ferdig, gå!

I tre forskjellige varianter av samme handling løper Lola gjennom Berlins gater i et forsøk på å skaffe penger. I den første blir hun skutt. I den andre blir Manni påkjørt og drept. I den tredje og avsluttende varianten får du servert en annen løsning.

Filmen er klippet på en måte som forsterker det pulserende, jagende i handlingen. Lola rennt har også en del morsomme surrealistiske og (5 kroners) filosofiske elementer. Positivt ment.

Da den kom fikk filmen lunkne kritikker. Det var relativt stor suksess på kino i Europa og den ble også lagt merke til i USA. Etter som årene har gått siden 1998 har Lola rennt fått stadig mer omtale i forskjellige medier og nærmer seg en mulig kultstatus.

Hovedrollen innehas av tyske Franka Potente, født 1974. Hun har vært med i flere tyske og franske filmer. Etter Lola har hun spilt i flere Hollywood-filmer, blant annet mot Johnny Depp i Blow og Matt Damon i The Bourne Identity. Hun bor i Berlin.

Filmen er skrevet og regissert av Tom Tykwer fra München. Han er født i 1965. Tykwer kom ikke inn på noen av de mange filmskolene han søkte på og er dermed en autodidakt filmregissør. Lola rennt var det store internasjonale gjennombruddet for ham. Den siste filmen han har regissert er Parfymen.

Filmen Himmelen over Berlin er en moderne, halvglemt klassiker regissert av Wim Wenders. Han er også kjent for Paris, Texas og Buena Vista Social Club. Filmen vant prisen for beste regi på Cannesfestivalen i 1987

Hovedpersonene er to engler i et samtidig Berlin. Mer enn tradisjonelle engler er de vitner som har vært her siden tidenes morgen, og litt til. De kan ikke styre utviklingen, men forsøke å påvirke den. De to englene kan høre tankene til mennesker de passerer på gaten.

Den ene av englene forelsker seg i en ensom trapeskunsterinne, etter hvert blir han til et menneske. Da går filmen fra svarthvitt til farger.

Peter Falk medvirker i en del av filmen, som seg selv.

Filmen sklir avgårde i et rolig tempo, med noe av den samme tålmodigheten de to englene utviser. Den varer i over to timer. Det er en litterær film. Den beveger seg uten ordinære plotreferanser. Det er en delvis improvisasjon som involverer deg i sofaen eller kinosetet på en annen måte enn formelbasert underholdning. Det er en film som stiller noen spørsmål, uten å bli påtrengende. Og som kanskje kommer med anslag til noen svar. Hvis du leter litt.

Mye av manuset er tatt på sparket etter hvert som filmen skred frem. Flere kasserte scener (som kan sees på dvd) viser at Wenders kanskje i utgangspunktet så for seg en mer humoristsik film enn det ble.

Kamera har den gamlke mesteren Henri Alekan styrt. Han har også jobbet med den franske regissøren Jean Cocteau. Bildet flyter tidvis vektløst rundt i den delte byen.

I 1998 ble det laget en amerikansk versjon av filmen med Meg Ryan og Nicolas Cage, uten mange likhetstrekk.

Flere teaterstykker som bygger på filmen har blitt satt opp i England, Danmark, Holland og USA de siste 4-5 årene.

Dataanimasjon: DDP

Byggearbeidene har akkurat begynt på Europas høyeste pariserhjul. Det skal ligge i tilknytning til Berlin Zoo i den vestlige enden av Tiergarten. Høyden blir på 185 meter over bakkenivå, 50 meter mer enn kollegaen i Londons Dockland.

Etter planen kan du ta deg en tur mot slutten av 2008. Hjulet vil inneholde 25 kabiner med air-conditioning og plass til 40 mennesker. En runde skal ta 35 minutter.

Pariserhjulet er kostnadsberegnet til 120 millioner euro, og er til en stor grad finansiert av mange små donasjoner. Myndighetene i byen regner med at to millioner mennesker vil ta rundturen hvert år, noe som vil bety hundre nye arbeidsplasser i Tysklands hovedstad

Den kinesiske hage i Erhlungspark. Foto: David Herrmann/Wikipedia

Marzahn er en turistdestinasjon for viderekomne. Tenk deg en norsk drabantby ganget med ti. Høy arbeidsledighet. Nynazisme. Sosialhjelpsklienter. Hooligans. Alenemødre. Lonely Planet og Rough Guide avbefaler deg å besøke området etter mørkets frembrudd. Hvorfor i det hele tatt bry seg?

Marzahn-Hellersdorf, som bydelen formelt heter etter reformen av 2001, har historie helt tilbake til 1300-tallet. Ut av dette kom fem landsbyer, som ble en del av Stor-Berlin i 1920. På 1970-tallet ble området rykket ut av sin søvnige forstadstilværelse. Erich Honecker og hans drabanter satte i gang en storstilt utbygging i området. I løpet av tiåret ble ikke mindre enn rundt 70.000 plattenbau-leiligheter oppført, pluss tilhørende infrastruktur.

Bydelen har i dag 250.000 innbyggere. Brorparten av dem bor i blokker, men det er også store villaområder og småhusbebyggelse. Området har med ca. 20% noe høyere arbeidsledighet enn snittet i Berlin. Rundt en tredjedel av innbyggerne er barn eller tenåringer. Inntekt per kapita er blant de laveste i Berlin.

Plattenbaus. Foto: Radio Free Mike

Men i all denne betongen og statistiske tristessen ligger små og store eksentriske oaser. Europas største kinesiske hage ligger i Erhlungspark Marzahn, takket være at Berlin og Beijing er vennskapsbyer. De siste årene har det også blitt bygget en japansk, en balinesisk og en koreansk hage i parken.

Midt i blokkbebyggelsen ligger en stor vindmølle. Den heter Bockwindmühle, åpnet for rundt 15 år siden og maler korn til lokale bakere. Mølla er også åpen for besøkende.

Marzahn kirkegård kan også være verdt et besøk. Bortsett fra ro og fred finner du også her mengder av monumenter over ofrene fra første og annen verdenskrig, stalinismen, nazismen (mange av Roma-folket som ble utryddet av SS ligger begravet her) og nesten-revolusjonen i Tysklland i 1919.

I bydelen finner du også Orwo-haus. Det er en gammel fabrikkbygning som nå fungerer som kulturhus for ungdom, med hovedfokus på musikk. Her er det massevis av øvingslokaler, og det er åpent 24 timer i døgnet. Kanskje mye på grunn av Orwo-haus blir Marzahn av mange betegnet som Berlin’s Hip Hop Hood.

Orwo-haus ligger forøvrig i den ny-døpte Frank-Zappa-Strasse. Bare det i seg selv må jo være grunn nok for en del til å ta turen en halvtime ut i Berlin-suburbia. Blir du fan kan du ta en swing innom en Doorbreaker-butikk og kjøpe deg en “Don’t mess with Marzahn” t-shirt.