Film fra Berlin: Die Architekten
Die Architekten er en av de siste filmene som ble spilt inn ved DEFA-studioet i Øst-Tyskland.
Filmens hovedperson er den 38-årige arkitekten Daniel Brenner. Han får tilbud om sitt første store prosjekt, et kultur- og kjøpesenter som skal bygges i en av de nye forstadsbydelene nordøst i Øst-Berlin. Til oppgaven samler han et kollektiv av unge, lett opposisjonelle kolleger.
Prosjektet tar mye tid i Daniels liv og ødelegger forholdet til kona. Daniel dras mellom kollektivet og det private. Det kollektive vinner. Kona og datteren flytter til Sveits med hennes nye flamme.
Men byggeprosjektet møter sterk motstand fra byråkrater og systemet. Fabrikkene har ikke ressurser til å produsere annet enn sine standardiserte prefabrikerte moduler, det må hele tiden spares penger. En etter en av kollektivet trekker seg fra prosjektet. Den kunstneriske utsmykningen blir tvunget inn i god sosialistisk politisk-korrekt tradisjon.
Det som arkitetkollektivet startet ut med av nyskapende vyer for å bygge en virkelig ressurs for menneskene i blokkdrabantbyen, ender opp som noe helt annet. Vi får aldri se det ferdige resultatet.
Die Architekten ble spilt inn den turbulente høsten 1989. Dette er nok grunnen til at den relativt direkte systemkritikken gikk gjennom sensuren. Filmen kan også sees som et symbol på DDR-prosjektet, de gode intensjonene, kvalt av byråkrater og maktmennesker, endte opp som et tomt funksjonalistisk skall. Annerledes tenkende forsvant enten inn i et indre eksil eller emigrerte til Vesten.
Det er mange bilder i filmen av Øst-Berlin slik det var akkurat før muren falt, interessant som et historisk dokument. Den illustrerer, innbiller jeg meg, hvordan det lett trøstesløse i tilværelsen kanskje var mer tærende på folk flest i DDR enn Stasi og politisk overvåking.
Hovedrollen spilles av tyskeren Kurt Naumann. Filmen er regissert av tsjekkeren Peter Kahane.
