Sachsenhausen konsentrasjonsleir
Sachsenhausen var “den lokale” konsentrasjonsleiren i Berlin. Den lå i forstedene 30 km nordøst for byen.
SS etablerte leiren sommeren 1936. Sachsenhausen skulle bli en mønsterleir i det nazi-Tyskland, men det var ikke på fangenes premisser. Administrasjonen for alle konsentrasjonsleirene i Tyskland ble lagt hit. Skolering av SS-personell som var ledere i leirene foregikk også i Sachsenhausen.
Leiren var ikke konstruert med tanke på masseutryddelse slik som f.eks. Auschwitz. Hovedfokuset var å skaffe tvangsarbeidskraft til diverse statlige og private foretak i Berlinregionen. Sachsenhausen hadde på det meste over 100 såkalte uteleire, hvor fangene bodde mens de arbeidet i nærheten.
Det var imidlertid flere eksperimenter på effektiv masseavretting og diverse medisinske forsøk på fangene som kom hit. Kunnskapene man ervervet seg herfra ble brukt i de andre konsentrasjonsleirene. Dem det gikk hardest utover var russiske krigsfanger. Over 30.000 russere ble henrettet i Sachsenhausen, blant dem en av Josef Stalins sønner.
Fra starten var det flest politiske fanger her. Etter hvert kom såkalte antisosiale elementer, homofile, sigøynere etc. Da krigen brøt ut begynte utenlandske krigsfanger å befolke leiren. Blant dem var også mange nordmenn. De jødiske fangene som var her ble sendt videre til Auschwitz i 1942.
Totalt sett var det rundt 200.000 fanger i leiren mellom 1936 og 1945. Av dem døde anslagsvis 100.000 av utmattelse, sykdom, underernæring, kulde eller avrettinger. De skandinaviske fangene fikk i løpet av krigen noe bedre soningsforhold. Av de rundt 2.500 norske fangene som satt her, døde omlag 200.
Etter krigen ble leiren liggende i sovjetisk sone. Russerne drev leiren videre med tyske og andre krigsfanger fram til 1950. Selv om den nå fungerte mer som tradisjonell fangeleir enn konsentrasjonsleir, døde så mange som 12.000 av de 60.000 innsatte i løpet av disse 5 årene.
I dag er leiren åpen for allmenheten som minnesmerke og museum.
