Le-Corbusier-Haus i Berlin
Foto:www.berlin.de
Den sveitsiske arkitekten Le Corbusier er kanskje den mest kjente og kompromissløse modernistiske representanten for sin stand i det tyvende århundre.
Han så for seg at boligkomplekser skulle fungere som maskiner. På denne måten skulle de elendige boforholdene for arbeidere i Europa på begynnelsen av forrige århundre forbedres radikalt.
Et av de senere prosjektene hans var såkalte units d’habitation. Fem av disse boligsentrene ble bygd rundt i verden, et av dem til Interbau-utstillingen i Vest-Berlin 1957. Her ble også bidrag fra andre arkitektoniske storkanoner som Mies van der Rohe, Oscar Niemeyer og Walter Gropius oppført.
Le Corbusiers bygg var for omfattende til å få plass sammen med de andre bidragene i Hansaviertel. Det ble liggende på en høyde syd for Olympiastadioen i Flatowallee 16 i Charlottenburg.
Huset står på 7 meter høye søyler. Det er 141 meter langt, 23 meter bredt og 53 meter høyt. Huset har 17 etasjer og rommer 557 leiligheter. 212 ettroms, 253 toroms og 88 treroms. To- og treroms-leilighetene er over to plan. Adgangen til alle leilighetene er via 9 gater (korridorer) inne i bygget. Fasaden er i fargerike plater.
Opprinnelig skulle bygget inneholde forretninger og offentlige kontorer i 9. etasje og en barnehage på taket. Dette satte rigorøse tyske byggelover bom for. Arkitekten selv mistet i løpet av prosessen interessen for byggeprosjektet. Ironisk nok står det fremdeles som et minnesmerke over ham i Berlin.
Dette er en type bygg de fleste i dag forbinder med slum og menneskefientlige omgivelser. Le-Corbusier-Haus har unngått dette. Mange av beboerne som flyttet inn for 50 år siden, bor der enda. Huset er godt vedlikeholdt og unge, trendy akademikere har også flyttet inn.
