berlinblogger.no

Hva skjer i Berlin - i går, i dag, i morgen

Archive for februar, 2008

Sascha Funke

without comments

funke_header.gif

Foto: Bpitch Control

Sascha Funke er en berlinmusiker, dj og produser i skjæringspunktet mellom techno og annen musikk som stadig flere finner fram til. Hans stil er en varmere og mer melodisk variant enn mye annet vi får servert fra den tyske hovedstaden. Funke synger på flere av sporene. Noe av musikken hans minner vagt om britiske New Order. Navnet skal stå på fødselsattesten hans også.

Han vokste opp i bydelen Lichtenberg i Øst-Berlin og var tolv år da muren forsvant i 1989. Sammen med kameraten Paul Kalkbrenner, en annen notabilitet innen Berlins musikkmiljø, begynte han utover på nittitallet å være dj, arrangere fester og etter hvert bygge opp sitt eget studio.

Over i det 21. århundre ble Sascha Funke en del av Bpitch Control, label med mer drevet av Berlins technodronning Ellen Allien. I denne perioden ble han en av de mest etterspurte djene i byen og spilte på alle de legendariske klubbene. Han ga ut flere singler, både på Kölnlabelen Kompakt og på Bpitch Control.

I 2003 kom debutalbumet Bravo. Det ble en slager på indiescenen, som han reiste jorden rundt for å promotere. Etter noen år med delvis tilbaketrekning fra rampelyset, ga Funke ut mix-platen Boogy Bytes 2 i 2006. I februar 2008 kom han med sitt andre “ordentlige” album, Mango.

Hvis du er nysgjerrig på tysk musikk fra Berlin kan Sascha Funke være en fin inngangsport. Med det navnet kan det nesten ikke bli feil?

Skrevet av berlinblogger

27 februar 2008 kl. 20:08

Kategorisert under Musikk, Personligheter

Berlin i begynnelsen

without comments

Berlin by regner seg selv som grunnlagt i 1237. Det er i et dokument fra 1237 man har funnet den første historiske nedtegnelsen om bosetningen Cölln. Cölln la på vestre side av Spree, nabobosetningen Berlin vis-a-vis på østre bredd, omtrent der Mitte er i dag. Første gang Berlin er nevnt er 1244. Et helt nytt funn kan tyde på at byen er 40-50 år eldre enn tidligere antatt.
I det 6. århundre vandret slaviske stammer inn fra øst til det relativt folketomme området mellom Elbe og Oder som germanske stammer hadde forlatt under folkevandringene noen århundrer tidligere. Disse stammene hadde en primitiv teknologi og mange levde enda som jegere og sankere. Befolkningsgrunnlaget var fremdeles tynt og det som oppstod av bosetninger i de neste århundrene var antagelig små og ikke spesielt stabile. I det 8. århundre oppsto bosetningene der bydelene Köpenick og Spandau ligger i dag. I det 9. århundre mener man det ble etablert en bosetning som blir kalt Berolina i et latinsk dokument. Dette navnet kan stamme fra myr, sump på et av de slaviske språkene, og det stemmer bra med områdets geografi.

Frankrike ble delt i tre ca 850. Den østelige delen ble etter hvert til Tyskland. Kong Otto I tok kontroll over områdene øst for Elbe på slutten av 9. århundre og satte i gang en kristningsprosess.

De hedenske slaverne gjorde rundt 980 opprør mot tyskerne. Klostere ble brent, kirkens menn og kvinner drept eller jagd. I ytterligere 150 år levde slaverne mellom elvene med sin gamle gudetro. I begynnelsen av det 12. århundre tok de saksiske tyske kongene og keiserne gradvis over makten i det som i dag er Brandenburg-området. Slaverne måtte innordne seg tyske lover og religion, mange flyktet. Kolonisering vestfra tiltok og dannet grunnlaget for flere og større bosetninger

Man antar at Cölln og Berlin ble etablert på hver sin elvebredd ca 1200. Det er mulig at Berlin tok over navnet fra bosetningen som allerede var der og at Cölln faktisk var “den nye bosetningen”, da navnet antas (som dagens Köln) å komme fra det latinske colonia, koloni.

Fra 1283 har man den første kjente avbildning av byens senere våpen, to oppreiste bjørner med den røde Brandenburger-ørnen mellom seg. I 1307 inngikk de to tvillingbyene en union for å beskytte og ekspandere de rettighetene man oppnådde mot den omkringliggende landadel. Hver by styrte sin egen økonomi og politikken innad, men fremstod som en enhet utad. De to byene hadde en parallell urban utvikling i 400 år før de formelt ble slått sammen til Berlin i 1709. I 1360 blir Berlin-Cölln medlem av Hansaforbundet, uten å få noen dominerende posisjon. I år 1400 bodde det rundt 8500 mennesker i Cölln og Berlin fordelt på 1100 bygninger. Byene hadde på denne tiden tre rådhus og tre sykehus mellom seg.

Det er lite eller ingenting igjen fra denne tiden i dagens Berlin. I Nikolaiviertel rett ved Alexanderplatz har man rekonstruert noen kvartaler slik man antar det så ut i høymiddelalderen. Den store sentrumsbrannen i Berlin i 1830 ødela det man hadde av nedtegnelser fra denne første tiden.

Kilder:
http://www.berlin.de/berlin-im-ueberblick/geschichte/index.en.html
http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Berlin
http://www.europas-historie.net/tysk1500.htm

Skrevet av berlinblogger

20 februar 2008 kl. 20:27

Kategorisert under Historie

Tre klubber i Berlin hvor du kan sjekke om du er kul nok

without comments

Sharp-blokka
Foto: www.berlinblogger.no
Du er i Berlin. Du ser deg rundt i metropolen og lurer på hvor kul du og nisselua di egentlig er. De tre klubbene under kan hjelpe deg å finne ut av dette.

Cookies er en av de gamle traverne fra 90-tallet. Klubben har hatt et halvt dusin forskjellige lokasjoner rundt omkring i Mitte siden starten som illegal klubb rett etter gjenforeningen. Cookies har lenge vært et sted for de hippe. Men det som  definitivt var underground før har nå blitt temmelig mainstream etter at klubben for noen år siden åpnet i Friedrichstrasse rett syd for Unter den Linden, midt i turisttråkket. Nå er det vanlig å se både tyske og internasjonale a-kjendiser her. Cookies er stedet i Berlin på tirsdager og torsdager. Åpent 2230 til 0600.

Weekend ligger i 12. etasje i Sharp-blokka på Alexanderplatz. Stedet fikk Berlins arkitekturpris i 2006 for minimalistisk og stilrent interiør. Et flott sted å se sola stå opp over den tyske hovedstaden mens du svinger deg til rytmene av Ellen Allien, Efdemin, Sachsa Funke eller noen av de andre topp-djene i byen som er innom med jevne mellomrom. Klientellet er ungt og litt penere enn gjennomsnittet. Gå inn i foajen på gateplan. Der står det et kobbel med dørvakter som avgjør om du er verdig eller ikke. På sommerstid er det utecafe på taket også. Åpent torsdag-fredag-lørdag-søndag.

Berghain er litt skummelt og fryktinngytende der det ligger i et enormt tidligere varmekraftverk på en brakktomt i Friedrichshain. Stedet har holdt skansen som Berlins beste klubb i flere år nå. Lange køer og beinharde dørvakter. Stedet er egentlig et homsested, men med solid heteroinnslag også. Noen mener sjansene for å komme inn er større hvis man er to av samme kjønn enn boy/girl-varianten. Selve Berghain er 18 meter under taket og kun åpent på lørdag. Mange skumle eksistenser i svart lær og mørkt i krokene. Klubben Panoramabar på toppen er også åpen på fredager. Her er det litt mildere profil både på musikk og klientell. Åpner ved midnatt.

Generelt sett er Berlins dørvakter et rimelig avslappet laug. De fleste steder, kanskje som en del av byens tolerante image, slipper folk flest inn. Det har kanskje noe med det ekstremt høye antallet utesteder i Berlin og generelt næringsvett å gjøre og. Men som sagt, det er unntak.

Skrevet av berlinblogger

18 februar 2008 kl. 20:45

Kategorisert under Uteliv i Berlin

Berlinale 58

without comments

IFB58
Da er de 58. internasjonale filmfestspillene i Berlin ved veis ende. Årets internasjonale jury, ledet av den aldrende regissøren og rabulisten Costa-Gavras, har utnevnt noen riktige outsidere blant årets prisdryss.

Gullbjørnen for beste film til den brasilianske Tropa de elite (The Elite Squad) av José Padilha. Det er en særdels voldelig fortelling om en korrupt og amoralsk gruppe politimenn, delvis i samme ånd og miljø som City of God fra noen år tilbake. Filmen har blitt kritisert for vold og fascistoide hovedroller, men var en stor suksess i hjemlandet. De er filmet i en dokumentarisk stil.

Sølvbjørnen - Juryens store pris til Standard Operating Procedure av Errol Morris. Dette er første gang en dokumentar er med i hovedkonkurransen. Filmen handler om de alliertes overgrep mot irakiske fanger i Abu Ghraib-fengselet og tar utgangspunkt i de kjente fotografiene som avslørte forholdene.

Sølvbjørnen for beste regi til Paul Thomas Anderson for There Will Be Blood. Det er et 138 minutters epos om oljerush og alt det medfører i kjølvannet fra Texas rundt forrige århundreskifte. Nominert til 8 Oscar, med en etter sigende all-time-high hovedrolleprestasjon av Daniel Day-Lewis. Hvor ble det av hans bjørn?

Sølvbjørnen for beste skuespillerinne til Sally Hawkins i Happy-Go-Lucky av Mike Leigh. Flere har rapportert at dette er en uvanlig lys og munter film om den engelske arbeiderklassen fra denne alltid overbevisende engelske regissøren.

Sølvbjørnen for beste skuespiller til Reza Najie i Avaze Gonjeshk-ha (The Song of Sparrows) av Majid Majidi. Iransk film har markert seg de siste årene, i denne spiller hovedrolleinnehaveren en tidligere strutseoppdretter som reiser til byen på jakt etter arbeid.

Andre juryer har også delt ut priser:Prisen for beste debutfilm til Asyl – Park and Love Hotel av Kumasaka Izuru. Japansk film om en rekke kvinneskjebner sentrert rundt et såkalt kjærlighetshotell i Tokyo.

Gullbjørn for beste kortfilm til O zi buna de (A Good Day For A Swim) plaja av Bogdan Mustata. Denne ti-minutter lange filmen fra Romania handler om tre ungdomskriminelle som rømmer fra anstalten de sitter på og drar til stranda.

Æresgullbjørnen går til den italienske regissøren Franscesco Rosi. Han har regissert et tjuetalls filmer og er kanskje spesielt kjent for sitt politiske innhold på 60- og 70-tallet. Han vant Gullpalmen på filmfestivalen i Cannes i 1973.

Det har totalt vært vist rundt 500 filmer på Berlinale 58. Kjendisbelegget har vært bra. Kvaliteteten på det som har vært vist er så som så, skal vi tro de ulike rapportene. Det kan virke som det er de mange dokumnetarfilmene som har reddet dagen for matleie filmjournalister av ymse slag med etter hvert alvorlig søvnunderskudd i år.

Festivalen i fjor skal ha vært en tilnærmet katastrofe. I år høres det ut som midt på treet. Vi sees neste år.

Skrevet av berlinblogger

17 februar 2008 kl. 21:01

Kategorisert under Nyheter fra Berlin

Humboldt-universitetet i Berlin

without comments

Humboldt
Foto: Humboldt/Heike Zappe

Humboldt-universitetet er Tysklands eldste universitet. Det ble etablert i 1810 av den liberale prøysiske lingvisten, diplomaten, statsmannen og utdanningsreformatoren Wilhelm von Humboldt (1767-1835). Hans ideer om hvordan et universitet skulle bygges opp og drives har influert mange læresteder i Europa og USA, blant annet Universitet i Oslo.

Universitetet ligger på Unter den Linden midt i Berlin. Så godt som alle fakultetene ligger i gangavstand fra den gamle paradegaten i Mitte. Unntaket er realfagene som er lokalisert i en ny forskningspark i Adlershof sørøst i byen.

Fra 1828 til 1945 het universitetet Königliche Friedrich-Wilhelm-Universität zu Berlin, etter den andre verdenskrig het det Universität Unter den Linden noen år. I 1949 fikk det tilbake sitt opprinnelige navn.

Mange verdenskjente vitenskapsmenn, akademikere og kunstnere har tråkket sine ungdomssko her. Poeten Heinrich Heine, filosofene Fichte, Hegel, Schopenhauer og Schelling, fysikerne Albert Einstein og Max Planck, Karl Marx og Friedrich Engelsk. 29 Nobelprisvinnere er utdannet ved Humboldt-universitetet.

I 1933 og framover foregikk en hardhendt nazifiseringsproses på av alle universitetene i Tyskland. Plassen foran Humboldts hovedbygning på Unter den Linden var åstedet for den famøse bokbrenningen 10. mai 1933, da 20 000 bøker med såkalt degenerert og regimefiendtlig litteratur havnet på bålet.

I dag er det et minnesmerke over denne hendelsen på plassen. I et nedsenket rom, under et glasstak, står hvite, tomme bokhyller med plass til 20 000 bind. Heinrich Heines (i retrospektiv sett isnenede korrekte) ord står inngravert: Dette var bare et preludium. Der de brenner bøker, ender de til slutt opp med å brenne mennesker.

Humboldt havnet i den russiske sonen av Berlin etter andre verdenskrig. Universitetet ble gjenåpnet i januar 1946.

Etter gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland måtte alle vitenskapelig ansatte søke sine stillinger på nytt. Universitetet drives i dag etter modell av tidligere vest-tyske. De fleste ledende stillingene innehas nå av akademikere fra vest.

Universitetet har i dag 11 fakulteter og mellom 35.000 og 40.000 studenter er innrullert. Humboldt rangeres blant de ti beste universitetene i Tyskland.

Skrevet av berlinblogger

14 februar 2008 kl. 22:03

Kategorisert under Politikk og historie, Ukategorisert

www.berlin.no

without comments

JA! Flere norske nettsteder om den tyske hovedstaden. Adressen er www.berlin.no.

Så vidt jeg kan se har de holdt på siden sommer 2007. Hovedfokus er på Berlin og Tyskland generelt. Mest korte artikler med linker til diverse spennende info og steder .

Programerklæringen er som følger:
Berlin.no er en ikke-kommersiell portal for tysk-norsk kulturutveksling. En rekke enkeltpersoner og aktører i norsk samfunnsliv ønsker med disse sidene å bygge en plattform for fremtidens Tysklandsinteresse. Vi inviterer til en kultur-dugnad for alle med kunnskap og interesse for Europas viktigste by: Berlin

Skrevet av berlinblogger

12 februar 2008 kl. 20:08

Kategorisert under Nyheter fra Berlin