Berlinale 58
Gullbjørnen for beste film til den brasilianske Tropa de elite (The Elite Squad) av José Padilha. Det er en særdels voldelig fortelling om en korrupt og amoralsk gruppe politimenn, delvis i samme ånd og miljø som City of God fra noen år tilbake. Filmen har blitt kritisert for vold og fascistoide hovedroller, men var en stor suksess i hjemlandet. De er filmet i en dokumentarisk stil.
Sølvbjørnen - Juryens store pris til Standard Operating Procedure av Errol Morris. Dette er første gang en dokumentar er med i hovedkonkurransen. Filmen handler om de alliertes overgrep mot irakiske fanger i Abu Ghraib-fengselet og tar utgangspunkt i de kjente fotografiene som avslørte forholdene.
Sølvbjørnen for beste regi til Paul Thomas Anderson for There Will Be Blood. Det er et 138 minutters epos om oljerush og alt det medfører i kjølvannet fra Texas rundt forrige århundreskifte. Nominert til 8 Oscar, med en etter sigende all-time-high hovedrolleprestasjon av Daniel Day-Lewis. Hvor ble det av hans bjørn?
Sølvbjørnen for beste skuespillerinne til Sally Hawkins i Happy-Go-Lucky av Mike Leigh. Flere har rapportert at dette er en uvanlig lys og munter film om den engelske arbeiderklassen fra denne alltid overbevisende engelske regissøren.
Sølvbjørnen for beste skuespiller til Reza Najie i Avaze Gonjeshk-ha (The Song of Sparrows) av Majid Majidi. Iransk film har markert seg de siste årene, i denne spiller hovedrolleinnehaveren en tidligere strutseoppdretter som reiser til byen på jakt etter arbeid.
Gullbjørn for beste kortfilm til O zi buna de (A Good Day For A Swim) plaja av Bogdan Mustata. Denne ti-minutter lange filmen fra Romania handler om tre ungdomskriminelle som rømmer fra anstalten de sitter på og drar til stranda.
Æresgullbjørnen går til den italienske regissøren Franscesco Rosi. Han har regissert et tjuetalls filmer og er kanskje spesielt kjent for sitt politiske innhold på 60- og 70-tallet. Han vant Gullpalmen på filmfestivalen i Cannes i 1973.
Det har totalt vært vist rundt 500 filmer på Berlinale 58. Kjendisbelegget har vært bra. Kvaliteteten på det som har vært vist er så som så, skal vi tro de ulike rapportene. Det kan virke som det er de mange dokumnetarfilmene som har reddet dagen for matleie filmjournalister av ymse slag med etter hvert alvorlig søvnunderskudd i år.
Festivalen i fjor skal ha vært en tilnærmet katastrofe. I år høres det ut som midt på treet. Vi sees neste år.
