Øst er øst og vest er vest og andre klisjéer
Foto: berlinblogger.no
New York Times melder i en artikkel nylig at pendelen er på vei tilbake i Berlin. Folk begynner å få nok av ultrahippe og kanskje overhypede(?) østbydeler og søker vestover igjen. Til Schöneberg der Bowie og Iggy hang ut og var dekadente for noen tiår siden. Bydeler som sårt har havnet i en hiphetsbakevje etter 1990.
Sannhetsvitnene i avisen til denne “trenden” er noen reklamefolk, mediemennesker og kunstgallerister som blir sitert på at “New East” har blitt en klisjé. Og dét er et fy-ord for dem som liker å være litt i forkant. Dessuten klager de ovennevnte på at særlig Mitte er blitt fyllt opp av internasjonale brand-butikker og at mye av det spennende og sære og små er skviset ut.
Som et svar på dette dukker det stadig opp nye gallerier, restauranter og vannhull i Schöneberg og delvis Charlottenburg i det som i gamle dager var en del av Vest-Berlin. Så til alle avantgardister der ute er stafettpinnen herved overlevert. Jeg trives foreløpig veldig godt i Mitte, P’Berg og Friedrichshain, selv om jeg absolutt ser noen av faresignalene.
Uansett hva man måtte mene, er det utrolig interessant å se Berlin skape og gjenskape seg selv på denne måten. Det er få andre byer i Europa hvor du så tydelig kan følge denne prosessen akkurat her og nå, som i et laboratorium. Og utviklingen går fort. Bare på de 6-7 årene jeg har tråkket rundt i Berlin med jevnere og jevnere mellomrom, er endringene definitivt merkbare. Nesten som i New York. For å låne en annen klisjé.
