berlinblogger.no

Foto: © BTM / Koch

På Citadeløya i Spandau en liten U-bahntur vest for Berlin kan du oppleve Motorhead, B-52’s, Neville Brothers, Supertramp, Meat Loaf, Neil Young og Iggy & the Stooges i sommer.

Citadeløya ligger der elvene Spree og Havel møtes. Det er et av de best bevarte rennesansefestningsverkene i Europa. De eldste bygningene på området stammer fra 1200-tallet. Etter omfattende restaureringsarbeider ble Citadeløya åpnet for publikum i 1989.

Området brukes i dag til kulturelle formål. Det er museum her og ulike konserter og arrangementer året rundt. Citadel Music Festival foregår gjennom hele sommeren med blant andre ovennevnte artister. Citadeløya er også et koselig sted å besøke med en picnic-kurv en varm sommerdag. Ta U-bahn 7 til holdeplassen Zitadelle.

Foto fra Wikipedia
Bertholt Brecht er kanskje den største dramatikeren i det 20. århundre. Han ble født i 1898 og vokste opp i en middelklassefamilie i Bayern. Som 17-åring begynte han å studere medisin, men hoppet etter hvert av studiene og konsentrerte seg om skrivingen. Han skrev sitt første helaftens teaterstykke, Baal, i 1918.

Brecht var inspirert av klassisk teater opp gjennom historien, men på en høyst original måte brukte han disse inspirasjonskildene til å skape noe helt nytt. Han kalte nyskapningen episk teater. En metode han benyttet seg av var såkalt fremmedgjøring. Han ville at publikum skulle tenke selv i steden for å identifisere seg med det skuespillerne uttrykte.

Brecht bodde i Berlin i to perioder. Den unge, lovende teatermannen flyttet til Berlin i 1924 og begynte som dramaturgisk assistent på Max Reinhardts Deutsches Theater. Etter hvert fikk han iscenesatt sine egne stykker også. En av de mest kjente fra denne perioden er Die Dreigroschenoper (1928) og Mahoganny (1930), hvor han samarbeidet tett med komponisten Kurt Weill.

I 1933 flyktet Brecht fra naziregimet i Tyskland og bosatte seg i Danmark. I 1940 reiste han til USA. Årene fra 1937-41 regnes som det kreative høydepunktet i Brechts karriere som dramatiker. Etter krigen havnet han i amerikanske myndighetenes søkelys under deres jakt på potensielle kommunistsympatisører i Hollywood. Han reiste i 1947 til Sveits.

På invitasjon fra styresmaktene i DDR bosatte Brecht seg i Øst-Berlin i 1949. Her bygde han opp teateret Berliner Ensemble sammen med sin siste kone Helene Weigel. Han skrev lite i denne perioden, men satte opp flere av sine tidligere stykker. Brecht bodde i Øst-Berlin til han døde av hjerteinfarkt i 1956. (Han beholdt dog det østerriske statsborgerskapet han hadde fått innvilget i 1950, slik at han kunne reise fritt.) Han ligger begravet ved siden av Weigel på Dorotheenstädtischer Friedhof i Mitte.

Berliner Ensemble er fremdeles et at de store teatrene i det gjenforente Berlin og Brechts stykker spilles over hele verden. Han har inspirert filmskapere som Jean-Luc Godard, Rainer Werner Fassbinder, Lars von Trier og Hal Hartley. De kommunistiske sympatiene og det at han frivillig flyttet til DDR har gjort ham til en kontroversiell figur i Tyskland, men allerede på 1970-tallet var det flere oppsetninger av hans stykker i hjemlandet enn f.eks. av William Shakespeare.

Kilder: Wikipedia og International Brecht Society

Er Berlin Europas mest kulturelle by? Påstanden fremsettes og debatteres i en fyldig artikkel med skryt om Berlin i New York Times. Den er publisert 22. juni og er således rykende fersk.

I Charlottenstrasse 49 i Mitte ligger Berlins eneste restaurant med to stjerner i Guide Michelin. Den heter Fischers Fritz og er som navnet antyder spesialist på sjømat. Stjerne nummer to kom på plass i april 2008, så dette er et sted på vei oppover.

Den beste dealen for oss vanlige dødelige er en tre-retters lunsjmenu til 35 euro. Sjekk ut menyen på den fyldige tysk-engelske nettsiden og la tennene løpe i vann mens du planlegger neste Berlinbesøk.

Er du opptatt av mote? Liker du stilen du ser på gatene i Berlin? Da har jeg en tøff blogg for deg: Folka bak Stil in Berlin går hver dag rundt i den tyske hovedstaden og knipser bilder av folk i kule habitter. Et av dem kommer på bloggen hver dag med relevant tekstil info.

Foto: www.o2world.com
Rett etter årtusenskiftet spaserte jeg en tur fra Ostbahnhof til Oberbaumbrücke. Bilene passerte forbi på den fire-felts Mühlenstrasse. Jeg gikk langs East Side Gallery. På den andre siden lå brakktomter og gamle industribygg med knuste vinduer. Det var en litt skummel og spooky følelse, selv om det var midt på dagen. Ikke et menneske å se.

Slik er det ikke lenger. Busslaster med diverse turister tar bilder av hverandre foran muren. På den andre siden står bl.a. et gigantisk, rundt bygg som heter O2 World. Her blir det ishockeymatcher, basketball, konserter og diverse andre arrangementer.

Åpning er 15. september 2008. Da spiller den britiske gruppen Coldplay. Andre artister du kan oppleve her utover høsten er Alicia Keys, Elton John og Die Toten Hosen. Det blir også hjemmearena for hockeylaget Eisbären Berlin.

Presentasjonen på hjemmesiden ser kanskje i overkant glatt og amerikansk ut i forhold til det mange forbinder med den tyske hovedstaden. Det er da også dollarkapital som står bak prosjektet. Navnet på herligheten er det samme som en av de største telekomselskapene i Europa. Neppe tilfeldig.

Det har vært mange kritiske røster underveis. Noen mener byen allerede har nok arenaer av denne typen. Noen er forbannet over at deler av East Side Gallery må rives for å tilfredstille byggherrene. Noen lurer på om dette er utviklingen i Berlin fremover i et nøtteskall.

Dette (og mange andre ting) kan du sitte og fundere over under dødperiodene i Elton John-konserten 11. desember.

Foto: berlinblogger.no

Berliner Dom er et av de mest utpregede barokke byggene i Berlin. Kirken ligger vakkert til ved Spree, med Lustgarten, Altes Museum og det stadig sakte, sakte forsvinnende Palast der Republikk som nærmeste naboer. Denne protestantiske motsatsen til Peterskriken i Roma, som den blir kalt, er det absolutt verdt et besøk.

I motsetning til f.eks. Riksdagsbygget har ikke alle duppedingsene og detaljene blitt høvlet av på Berliner Dom. Dette gir kanskje bygget det litt dystre og magiske preget som muligens kan skremme noen fra å gå inn. Ikke la deg skremme.

På innsiden finner du en vakker og storslagen sal. Her kan du sette deg på en av benekeradene og nyte den spesielle stillheten som er i slike store rom. Samtidig kan du betrakte det vakre alteret eller vende blikket opp mot den fantastiske himlingen.

Her er det naturligvis gudstjenester hvor alle er velkomne og kirkekonserter med jevne mellomrom. Sjekk www.berliner-dom.de for oppdaterte detaljer.

Via mange, stadig smalere trapper kommer du til slutt ut på balkongen som går rundt selve domen. Her har du selvsagt en fantastisk utsikt, men samtidig litt mer bakkekontakt enn fra TV-tårnet rett over elva. Still digitalkameraet ditt på RAW og ta noen flotte Berlin skyline-bilder som du kan henge på veggen eller ha som bakgrunn på pc-en når du kommer hjem. På veien opp mot utsiktspunktet er det rik dokumentasjon av byggets historie både langs trappene og i egne små lokaler underveis. Du kan også beskue interiøret i kirken fra fugleperspektiv på galleriet.

Dagens Berliner Dom ble påbegynt i 1895 og sto ferdig ti år senere. Den er 114 meter bred og 116 meter høy. Det har imidlertid vært ulike kirkebygg på stedet så langt tilbake som i 1465. Som mye annet i sentrale Berlin ble også Domen kraftig skadet av bomber i 2. verdenskrig. Den havnet i Øst-Berlin og ble liggende som en slumrende og avstengt skjønnhet (?) fram til renovering startet i 1975. 18 år senere var bygget klart til å ta i mot menigheten og besøkende igjen.