berlinblogger.no

RAW tempel er et av de mest spennende alternative områdene i Berlin med en aura av det smått legendariske 1990-tallet.

Mellom togsporene ved Warschauer Strasse S-bahnhof og bebyggelsen i Friedrichshain ligger et over hundre år gammelt industrikompleks. Her har det vært jernbaneverksted gjennom ulike regimer helt til det ble nedlagt i 1995.

Lokalbefolkningen så seg lei på det store området i nabolaget som sto og forfalt. De dannet aksjonsgrupper og okkuperte bygningene. Ideen har helt fra starten vært å ha ulike kultur- og andre aktiviteter på området. Etter langvarige forhandlinger med nåværende eier Deutsche Bahn ble en leieavtale inngått rundt årtusenskiftet for de verneverdige industribyggene.

Og det kan vi glede oss over fremdeles. RAW tempel ligger som en litt forfallen og kanskje skummel oase bak teglsteinsmurene i Revaler Strasse. Men våger du deg inn i det lett labyrintiske området er det mange spennende tilbud. Både dag og natt.

Her er det konserter, teater, utstillinger, clubbing, cafeer, skatehall, akrobatikk, masse forskjellige fester, workshops, karate, tango, trommekurs, konserter. Kort sagt et aktivitetshus for lokalfolk og tilreisende. Stor aldersspredning og internasjonalt miljø.

Sjekk ut hjemmeside www.raw-tempel.de og ta deg en tur neste gang du er i Berlin.

Berlin in the 20s er en relativt fersk oversettelse av en bok som kom ut i Østerrike i 2006. Undertittelen er Art and Culture 1918-1933. Forfatter er kunsthistorikeren Rainer Metzger.

I løpet av ti kapitler tar boken for seg utviklingen innen kunst og kultur i dette turbulente og kanskje mest spennende (lett utvidete) tiåret i Berlins historie. På de 400 sidene er det mest bilder, mens teksten er kortfattet og poengtert.

Det er mange gode poenger og analyser i teksten. Teksten blir ypperlig illustrert med reproduksjoner av malerier, bokomslag og en rekke fotografier. For meg ble boken en reise gjennom 20-årenes Berlin og Tyskland hvor jeg sitter igjen med et klarere bilde av hva som skjedde og hvorfor.

Der Spiegel melder om det demografiske motkulturfenomenet Prenzlauer Berg i Berlin. Bydelen ligger på fødselstoppen i Europa, mens Tyskland generelt, og gamle Øst-Tyskland spesielt, har noen av de laveste fødselstallene i verdensdelen.

Prenzlauer Berg var den første bydelen i gamle Øst-Berlin som ble gentrifisert. Gentrifisering betyr  noe sånn som bevegelse oppover på den sosiale rangstigen. 80 % av innbyggerne fra DDR-tiden har flyttet. Inn i de nyrenoverte (finansiert av staten), staselige leiegårdene har til en stor del borgerskapets barn fra Vest flyttet inn og bedrevet sin kunst, sin cafe latte-drikking og sitt generelle dagdriveri.

Harselas til side. Prenzlauer Berg regnes av mange som det kreative navet i Tysklands og kanskje Europas kreative midtpunkt Berlin. Og nå har mange av dem som kom på 90-tallet blitt litt voksne. Over halvparten av bydelens befolkning er mellom 25-45 år. Og de finner tydeligvis hverandre.

Tysklands familieminister Ursula von der Leyen har fått en kald skulder fra sitt eget parti CDU (en KrF-variant) etter at bygging av 500.000 barnehagplasser er satt i gang, barselpermisjonen er utvidet til 14 måneder og et forslag om kontantstøtte er nedstemt. Tallene fra 2007 viser at den negative trenden for barnefødsler, som har vedvart siden 1990-tallet for Tyskland, har snudd. Så vidt det er.

Så får vi se om Prenzlauer Berg er et forvarsel for hele nasjonen. Det ligger en eim av fertilitet i lufta der oppe, spøker berlinerne. Ønsker du deg barn er det bare å flytte opp på “berget”. Men se opp for barnevogner.

I dag åpner en utstilling som ser interessant ut på Museum for Kommunikation i Berlin. Den har tittelen Virtuelle Mauer/ReConstructing the Wall og det er kunstnerne Tamiko Thiel og Teresa Reuter som står bak.

Duoen har undersøkt noen av de historiske, sosiologiske og urbane effektene av Berlinmurens 28-årige liv på nærmiljøet. Kunstnerne har tatt for seg en del av muren som delte bydelene Mitte og Kreuzberg. Her har de intervjuet beboere og dypdykket i ulike arkivet.

Resultatet er en interaktiv 3D-installasjon som tar tilskuerne tilbake til midten av 1980-tallet. Tilskuerne kan navigere gjennom tilværelsen som nær nabo til muren med en joystick (som på et videospill). På denne tidsreisen støter du som en vanlig beboer på den tidens dagligdagse problemstillinger og utfordringer.

Utstillingen varer til 7. september.

Nye linker litt ned og til høyre på siden. Mye god mat for både hjemmesittende og tilstedeværende Berlinistas, skulle jeg tro. Enjoy!

Berlin: Die Sinfonie der Großstadt er en stumfilm i fem akter fra 1927 med samtidens Berlin i hovedrollen. Grovt sett følger vi en dag i byens liv fra morgen til kveld, uten at det er noen løpende historie som fortelles annet enn modernitetens endeløse og rastløse bevegelse.

Filmen er laget av Walter Ruttman og er en del av bysymfoni- eller opussjangeren, hvor man var opptatt av å vise hverdagslivet på film. De er til dels inspirert av sovjetrussisk film og innovatører som Eisenstein og Vertov.

Denne klassiske dokumetaren er helt uten lyd, det var tenkt at den rytmiske klippingen skulle erstatte musikk. Ta deg en en liten pause i hverdagen og se hvordan livet artet seg i verdens tredje største og sannsynligvis Europas travleste by på 1920-tallet.