Archive for september, 2008
Motefotografiet i det 20. århundret
På Galerie Camera Work vises fram til 15. november utstillingen “Fashion. Fotografier fra ni årtier”. Mer enn 250 bilder av kjente navn som Edward Steichen, Man Ray, Helmut Newton, Peter Lindbergh og en rekke andre viser utviklingen i motefotografiet i det 20. århundret. På samme tid blir dette en reise i tidsånden i det århundret vi nettopp har lagt bak oss.
Et must for alle fotointeresserte og moteinteresserte, med andre ord de fleste. Galerie Camera Works ligger i Kant Strasse 149 mellom Savigny Platz og Bahnhof Zoo.
Ett hus. Åtte gallerier. I Friedrichshain. Berlin
Friedrichshöhe er Berlins nye kultursenter. Det ligger i et tidligere bryggeri øst for Volkspark Friedrichshain i Landsberger Allée 54, noen holdeplasser med trikken (M5 eller M6) fra Alexanderplatz. Her arrangeres ulike kunsthappenings.
Akkurat nå kan du se Gallery Mittwoch x2. Åtte gallerier har spredt seg og sitt utover de 1500 kvm store lokalene. Uttrykkene er forskjellige, mangefasetterte og spennende og står godt til de ganske rocka omgivelsene.
Utstillingen(e) har åpent hver mandag og onsdag fra 14.00-20.00 fram til 8. oktober 2008.
24 Stunden Berlin - 24 Ansichten von Berlin
Tip har en kul serie med stillbilder fra Berlin. Dobbelklikk på det første bildet og nyt!
48 timer i Berlin
Du har en helg i Berlin. Hva skal du gjøre? Det er selvsagt særdeles individuelt, men her er noen forslag. Velg det som passer deg best, ikke prøv å rekke over alt. Berlin er en STOR by, og halve moroa er å spasere rundt i bedaglig tempo og kose seg på en av de mange serveringsstedene mellom slagene. Ta med kart fra hotellet du bor på, kjøp et dagskort på offentlig kommunikasjon (eller lei sykkel) og sett i gang.
TV-tårnet på Alexanderplatz er en fin måte å få oversikt over byen på. Som utsiktspunkt er det bedre enn Riksdagsbygningen, og køene er generelt kortere.
For den store museumsopplevelsen er Museumsinsel en kompakt og fin lokasjon. Det er ikke stedet for deg som er opptatt av det aller nyeste innen kunst og kultur, men det historiske er rikt representert. Området rundt museene er fint i seg selv også.
Du som liker mer moderne kunstneriske uttrykk kan ta en tur til Hamburger Bahnhof i stedet. Da kan du få med deg den nye Hauptbahnhof i Berlin på veien til og fra også.
For å få med deg noen av landemerkene i byen, ta en billig sightseeing med 100-bussen fra Alexanderplatz i retning Bahnhof Zoo. Sett deg i toppetasjen og se Unter den Linden, Riksdagsbygningen, Tiergarten, Haus der Kulturen der Welt, Siegelsseule og Det nordiske ambassadekomplekset. Gå av på endeholdeplassen og ta 200-bussen tilbake til Alexanderplatz igjen. Den kjører en litt annen rute, her ser du blant annet konserthuset til Berliner Philharmoniker, Potsdamer Platz og Görings luftfartsministerium.
Ta et elvecruise på Spree. Båtene ligger nærheten av Berliner Dom. Det er 1, 2 og 3 timers turer. Alle båtene har servering i en eller annen form, noen få har guiding på engelsk. Finn en båt som ser fin ut og hopp ombord.
I gatene rundt Boxhagener Platz i Friedrichshain er det et mylder av små butikker, barer og restauranter. Her kan du bli mett (og full) for en billig penge etter en spennende shoppingrunde. Ikke glem handleposene! I dette området er det også liv og røre på kveldstid. Hver søndag er det loppemarked på Boxhageber Platz.
Rundt Kollwitz Platz og langs Kastanienallee i Prenzlauer Berg er det også mange hyggelige utesteder og morsomme butikker. Området er et par hakk mer posh enn Friedrichshain.
Strøket rundt Hackische Markt i Mitte er trivelig å rusle rundt i. Her er det butikker og utesteder i overflod. Ta en tur inn i labyrinten av bakgårder i Hackische Höfe. Dette området er ganske turistifisert, men gøy uansett. Mye liv og røre, både dag og natt.
Weekend er en av Berlins sagnomsuste nattklubber. Den ligger på Alexanderplatz i 12. etasje i huset med det lysende “Sharp”-skiltet på taket. Gå inn i resepsjonen på gateplan og ta heisen opp. De har også uteservering på taket (15. etasje). Weekend er litt mer mainstream enn mange andre klubber i byen, men definitivt en opplevelse likevel. Tivoli for voksne. Dress sharp og kom en gang etter midnatt.
Et annet morsomt sted å svinge seg gjennom natten er Clärchens Ballhaus i Auguststrasse. Det er et stort, gammelt fabrikklokale med restaurant, live band og ulike former for mer tradisjonelle dans i flere etasjer.
Ta sykkelen i Berlin
For dere som ikke alt vet det: Berlin er en sykkelby på linje med Amsterdam og København. Den er en del større i utstrekning enn sine nabohovedsteder, men flat som en pannekake. Du kommer deg fra forskjellige bydeler på forbløffende kort tid i forhold til offentlig kommunikasjon og flanering.
Trafikalt er forholdene godt lagt til rette. Det er ganske bra med sykkelstier og bilistene er flinke til å ta hensyn. Som sagt er topografien på den tråkkendes side. Bare i bydelene Prenzlauer Berg og Kreuzberg er det noe som kan minne om bakker.
Sykkel får du leid i en av de mange sykkelforretningene eller rett og slett på hotellet du bor på. Har ikke hotellet egne sykler, kan de helt sikkert veilede deg til nærmeste utleier.
Bare husk på å låse tohjulingen din godt fast når du forlater den. Det er en del folk i Berlin som sper på inntekten sin med å rappe sykler og selge dem på loppemarkedene og andre steder. Sykkeltyverier er et problem.
Så da er det bare å sveve av sted på oppdagelsesferd ut i den tyske hovedstaden. Du kommer garanterte til å se steder og oppleve ting som du ikke hadde gjort uten to hjul og et sykkelstyre. Og så går det an å ta seg et glass eller to også. God tur!
Leni Riefenstahl
Viljens triumf
Noen mener Leni Riefenstahl er verdens beste kvinnelige filmregissør. Mange har ikke hørt navnet. Få har sett filmene hennes. Hviler det en forbannelse over denne Berlinkvinnen?. I så fall heter den Adolf Hitler.
Hun var enebarnet fra en middelklassefamilie i Berlin, født helt i starten av det nittende århundre, som begynte i nedre del av showbusiness allerede i ung alder. Hjulpet av en ambisiøs mor gikk Leni den ikke helt uvanlige veien fra danserinne, via obskure filmroller (i hvert fall én uten klær) til hovedroller i de populære, lettbente “alpefilmene”.
Så langt er dette en ganske normal historie om en passe talentfull og meget ambisiøs ung kvinne i 1920-tallets Berlin. Da hun hørte en radiotale av Adolf Hitler en gang mot slutten av årtiet var hennes skjebne beseglet, i følge henne selv. Hun ble fjetret av stemmen og kraften. DETTE var en mann hun måtte møte.
Filmstjernen ble introdusert for Føreren. De to traff tonen. Ryktene sier at de var elskere. Riefenstahl hadde noe utypisk begynt å regissere film rundt 1930. Hitler ville ha henne til å lage filmer om partiet og det nye, ariske Tyskland. “Når vi kommer til makten,” som han sa.
Og slik ble det. Det er to filmer initiert og finansiert av nazistene som ligger til grunn for genierklæringen av Riefenstahl. Viljens triumf er en propagandadokumentar fra nazistenes beryktede massemønstring i Nürnberg 1934. Olympia handler om Berlinolympiaden i 1936.
Begge filmene har blitt stående som litt grumsete klassikere. Med ubegrensede ressurser til rådighet, men også en god dose talent og nyskaping, er dette fremdeles pensum for filmskapere innen en rekke sjangere, som sport, reklame, musikkvideo og propagandafilm.
Riefenstahl brukte bevegelig kamera på nyskapende vis. Sammen med en suggererende klippeteknikk fikk hun fram en kraft og styrke i massemønstringene som varmet naziledelsens hjerter. I denne nye filmestetikken så man det tredje rikets visjon av seg selv med Wagnerske overtoner.
Etter krigen gikk Riefenstahl gjennom såkalt denazifisering. Hun fikk ikke lenger muligheten til å lage film. På 1960 og 70-tallet tilbrakte hun lengre perioder i Afrika. Her tok hun bl.a. stillbilder av det stolte Nuba-folket i Sudan. Mange så dette som en afrikansk variant av 30-tallsvisjonene hennes. Ståheien rundt bildene brakte Riefenstahl tilbake på avisforsidene igjen.
Helt fram til sin død som i 2003 benektet hun kjennskap til jødeutryddelsen og andre naziforbrytelser som pågikk mens hun pleiet tett omgang med regimets ledere, selv om mange indisier peker i motsatt retning.
Så sent som i 2001 anmeldte representanter for Romafolket henne for bruk av sigøynere som statister i filmen Tiefland i 1940-42 som skal ha blitt sendt videre til utryddelsesleire etter at opptakene var unnagjort. Riefenstahl bedyret sin uvitenhet. Saken ble henlagt.
Selv sier regissøren i dokumentarfilmen om henne selv fra 1993 “The Wonderful, Horrible Life of Leni Riefenstahl,”
“Jeg filmet sannheten slik den var den gang. Ingenting mer.”
(Cinemateket i Oslo viser i september 14 filmer av, om og med Leni Riefenstahl.)









