berlinblogger.no

Slik ser Barbara Morgensterns nye LP ut.

I dag (311008) kommer den nye platen til Barbara Morgenstern, BM. Dette er hennes 5. LP. Ameldelsene så langt gir uttrykk for at hun holder samme høye kvalitet som tidligere.

Morgenstern er en klassisk artist’s artist, hun har ikke nådd ut til det store folkedypet enda. Hun karakteriserer musikken sin som eksperimentell, elektronisk pop. Folk som er skeptiske til e-ordene, kan beroliges med at musikken heller mer mot pop, type singer/songwriter.

Hør musikken på MySpace-siden hennes. Platene får du tak i på f.eks. Amazon.

Den rystende gode boken En kvinne i Berlin har blitt film. Anonyma - Eine Frau in Berlin hadde premiere i Tyskland 23. oktober (2008).

Dette er historien om den vanskelige situasjonen til tyske kvinner rett før og etter Nazi-Tysklands fall, da spesielt i den østlige delen av landet. Kvinnene var våren og sommeren 1945 tilnærmet fritt vilt for hevngjerrige, krigstraumatiserte og festende russiske styrker.

Dette er noe som har blitt fortiet i det tyske samfunnet, både i øst og vest. Da den anonyme, kvinnelige journalisten fra Berlin utga sine dagboknotater fra denne dramatiske tiden tidlig på 1950-tallet, ble boken møtt med fordømmelsen i hjemlandet. Hun bestemte seg da for at den ikke skulle komme i nye opplag så lenge hun levde.

Etter hennes død i 2001 har En kvinne i Berlin kommet på en rekke språk, også norsk, og blitt en stor suksess. Foruten å være historisk interessant og meget velskrevet, omhandler boken en rekke moralske og etiske problemstillinger som er like vanskelige å ta stilling til i dag.

Som et illustrerende eksempel er det først i 2008, 63 år etter de aktuelle hendelsene, at det er satt i gang et større statlig forskningsprosjekt om disse voldtektene.

I dag åpner den tredje Porn Filmfestival Berlin. Dette er et arrangement som viser, tar opp, diskuterer mm. indieporno, alternativporno, annerledes porno, kanskje-ikke-porno-i-det-hele-tatt-porno etc., så det burde være tilnærmet politisk korrekt for den som er interessert å ta seg en tur.

Bare i Berlin…(eller?)

Richard Avedon lyser der oppe på fotografihimmelen. Amerikaneren, som døde i 2004, er en av de aller største fotografene i mediets vel 150-årige historie. Siden slutten av 1940-tallet jobbet han med mote, portretter og andre motiver.

Samtidig som han gjennom store deler av sin karriere fotograferte for de store motebladene, hadde han også en rekke parallelle prosjekter. Portretter av aktuelle kjendiser, pasienter på mentalsykehus, fattige arbeidere i Midt-Vesten og nyttårsfeiringen i Berlin 1989/1990 er noen av disse sideprosjektene.

Dette er den første retrospektive utstillingen av Avedon etter hans død. Den åpner i dag i Martin-Gropius-Bau i Mitte og omfatter de viktigste arbeidene hans fra 1946 og fram til han døde av hjerneblødning under et fotoopptak i Texas i 2004. Siste sjanse til å få med deg disse fotografiene er 19. januar 2009.

Utstillingen bør være interessant også for deg som ikke er spesielt opptatt av fotografi i seg selv. Avedons bilder kan bivånes også som en mer generell sosio-kulturell reise gjennom siste halvdel av forrige århundre. Dessuten er Martin-Gropius-Bau, en av de flotteste museene i Berlin, i seg selv verdt et besøk.

En liten times togtur øst for Berlin ligger et av de merkeligere stedene jeg har besøkt. På en forblåst, tidligere topphemmelig sovjetrussisk flybase, ligger plutselig en enorm boble foran oss. Høy science fiction-faktor!

Boblen er en hangar som egentlig var ment for luftskip. Drømmen om gigantiske luftskip som skulle frakte store kvanta til avsidesliggende steder brast med en konkurs i 2002. En malaysisk forretningsmann så muligheter i det regntunge, grå og forblåste været som ofte hjemsøker nordlige Sentral-Europa. Tropical Islands var født.

Vi går av shuttlebussen fra jernbanestasjonen og inn i det som må være verdens største badeland. Foruten masse vann og sin helt egen tropiske regnskog er det lekeland, vannsklier, butikker, restauranter, barer, underholdningsscener og lange sandstrender her. For den fordomsfrie er det en tekstilfri sauna-avdeling.

Tropical Islands måler 360 x 210 meter og er 107 meter under taket. Dette tilsvarer i følge reklamen åtte fotballbaner. Her er det plass til 7000 mennesker på en gang, men da tror jeg det er trangt også! Åpningstiden er enkel og grei; 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Temperaturen i luften og på vann befinner seg til enhver tid mellom levelige 25-30 grader.

Etter beinharde forhandlinger med min sønn og hans kompis på Berlintur, ble vi enige om å tilbringe 12 timer inne i boblen, men ikke overnatte. Mens vi satt på toget ut av byen på morgenkvisten, tenkte jeg med grøss og gru på dagen som lå foran meg.

Men det ble slettes ikke så ille. Ungene forsvant som dugg for den sola som kanskje er det eneste som mangler i anlegget. Jeg ruslet rundt, traff noen kjente (det var faktisk en del nordmenn der, men jeg hørte ikke ett engelsk eller svensk ord), tok et glass eller en tallerken ved et av de mangfoldige serveringsstedene, og dyppet mitt legeme med jevne mellomrom ned i det våte element. Mellom slagene lå jeg på strandsolen og leste bok.

Det er som nevnt muligheter for å overnatte her også. Teltleire med store hvite telt er satt opp i hver sin ende. En for ungdom og festløver, en mer familieorientert. Du får madrass med dyne og pute. Noen hadde med eget telt som de slo opp på “stranden”. Så vidt jeg kunne se ble de ikke jaget.

Da mørket og kvelden seg innover oss ble det en litt magisk stemning i boblen, med kreativ lyssetting i bassenger, på planter og i takkonstruksjonene. Så neste år fabler vi om en natt eller to inne i dette merkelige landet.

Tropical Island er ikke billig, men ikke spesielt dyrt heller, i hvert fall ikke etter norske forhold. Det koster 25 euro å komme inn. Da kan du være der så lenge du vil. Du får et armbånd med en chip som registrerer hver transaksjon du foretar i butikken eller på restauranten. Oppgjørets time kommer når du forlater stedet. Tolv timer kostet oss omtrent 400 kroner per person, inngang inkludert. Da tok vi det litt piano på utgiftsfronten.

I helgene er det etter sigende temmelig fullt, og det er gjerne ungdommelig festing om natten. Vi var der på en onsdag og da var folketettheten absolutt behagelig. På vei tilbake til Berlin slo tanken meg: Er Tropical Island en forsmak på hvordan det blir i fremtiden, etter forurensing, atomkrig, klimaforandringer og andre ragnarokkscenarier?

Ramones-museet i Berlin, som tidligere lå i Kreuzberg, har nå flyttet til Mitte. I Krausnickstrasse 23 kan du få med deg over 300 gjenstander som har noe med the legendariske New York-bandet å gjøre.

Det er også muligheter for å hvile sitt slitne legeme på museets Cafe Mania. Her kan du ta en øl og treffe andre Ramones-fans fra hele verden!

(TIPS: Dette kan være tungen på vektskålen for deg som prøver å få med den 12-13 årige tenåringslømlen på storbyferie.)

Da er årets Popkomm i Berlin godt i gang. Det er en av Europas største bransjetreff for populærmusikk. Over 15000 besøkende kan bivåne rundt 900 utstillere fra mer enn 50 land.

Syv norske artister skal i ilden i Berlin mellom 8-11. oktober og vise seg fram for bransjen. Det er Hilde Louise Asbjørnsen, Anne Marie Almedal, Enslaved, Audrey Horne, Vreid, Stonegard og The New Wine.

For alle oss som ikke er “i bransjen”, betyr Popkomm en helg med masse kule konserter og svingende fester. Mange arrangementer er åpne for den gemene hop. Så hvis du ikke befinner deg i Berlin akkurat nå, kan det være noe å prikke inn på kalenderen for 2009.

Berlin Calling er en helt premierefersk film om og fra det vitale musikk- og dansemiljøet i den tyske hovedstaden.

Historien kretser rundt en uber-hip techno-DJ og dama/manageren hans som farter verden rundt og snurrer skiver og får folk til å danse. Det handler om sex and drugs and 140 bpm. Vi får etter sigende autentiske opptak fra en verden som for mange av oss er noe av et enigma, blant annet fra sagnsomsuste Bar 25 i Berlin

Men filmen er ikke bare en hodeløs hyllest til den hedonistiske livsstilen som ofte forbindes med techno-scenen. Etter et show i hjembyen (Berlin of course) bryter vår helt sammen og havner på psykiatrisk avdeling. Dette gir filmen en ny vending og og mer tyngde.

Berlin Calling hadde premiere i Tyskland 2. oktober. Det er foreløpig uvisst om den blir satt opp på norske kinoer før den havner på dvd. Den er også på visningsrunde på diverse filmfestivaler rundt i verden.

Regissør og manusforfatter er tyskeren Hannes Stöhr. Han har tidligere laget filmene One Day in Europe (2005) og Berlin is in Germany (2001).

Den kjente Berlin-DJen og musikeren Paul Kalkbrenner har hovedrollen som DJ Ickarus (mind you) i filmen. Han har også laget filmmusikken.

På filmens nettside finner du mer informasjon, trailere, stillbilder, musikk, intervjuer mm.

Spennende utstilling ved Alexanderplatz. Galleriet .BHC-kolletiv inviterer. I det tidligere Ungarske Hus i Karl-Liebknecht-Strasse 9 kan du se foto, installasjoner mm. De gamle interiørene er godt bevart. Her er det muligheter til å sjekke ut noen design-godbiter. 1800 kvadratmeter over to etasjer. Utstillingen (med cafe) er åpen tirsdag til søndag, 10-20. Siste sjanse 25. oktober 2008.