berlinblogger.no

9. november er en dag ladet med historie både for Berlin og Tyskland.

På denne dagen i 1918 abdiserte den tyske keiser Wilhelm II etter nedelag i 1. verdenskrig og revolusjonen i landet. Tyskland har siden vært republikk.

*

For 70 år siden, natten mellom 9. og 10. november 1938, gikk nazimobb løs på jødisk eiendom. Butikker fikk vinduer knust og inventar ødelagt, synagoger ble satt i brann over hele Tyskland. I underkant av 100 jøder ble drept og mellom 20.000-30.000 arrestert og sendt til konsentrasjonsleire.

Påskuddet for aksjonen var drapet på en tysk diplomat i Paris noen dager tidligere, utført av en ung jødisk mann. De tyske myndighetene avviste at de sto bak det de omtalte som spontane folkelige aksjoner, men både politi og brannvesen fikk beskjed om å holde en lav profil og graden av organisering tyder på at dette var særdeles sentralt initiert.

Mengdene av knust glass i gatene ga aksjonen tilnavnet Krystallnatten. Fra da av ble forfølgelsen av jøder mer systematisk og voldelig enn noensinne i det Tredje riket.

*

På denne dagen i 1989 ble meldingen om at østtyske borgere fritt kunne reise til Vest-Tyskland gjengitt i radio og TV. Tusenvis av østberlinere samlet seg foran grenseovergangene ved Berlinmuren. Grensevaktene, som ikke hadde fått beskjed om endringen, valgte i løpet av kveldene å åpne portene. Siden var det ingen vei tilbake.

Den rystende gode boken En kvinne i Berlin har blitt film. Anonyma - Eine Frau in Berlin hadde premiere i Tyskland 23. oktober (2008).

Dette er historien om den vanskelige situasjonen til tyske kvinner rett før og etter Nazi-Tysklands fall, da spesielt i den østlige delen av landet. Kvinnene var våren og sommeren 1945 tilnærmet fritt vilt for hevngjerrige, krigstraumatiserte og festende russiske styrker.

Dette er noe som har blitt fortiet i det tyske samfunnet, både i øst og vest. Da den anonyme, kvinnelige journalisten fra Berlin utga sine dagboknotater fra denne dramatiske tiden tidlig på 1950-tallet, ble boken møtt med fordømmelsen i hjemlandet. Hun bestemte seg da for at den ikke skulle komme i nye opplag så lenge hun levde.

Etter hennes død i 2001 har En kvinne i Berlin kommet på en rekke språk, også norsk, og blitt en stor suksess. Foruten å være historisk interessant og meget velskrevet, omhandler boken en rekke moralske og etiske problemstillinger som er like vanskelige å ta stilling til i dag.

Som et illustrerende eksempel er det først i 2008, 63 år etter de aktuelle hendelsene, at det er satt i gang et større statlig forskningsprosjekt om disse voldtektene.

Berlin in the 20s er en relativt fersk oversettelse av en bok som kom ut i Østerrike i 2006. Undertittelen er Art and Culture 1918-1933. Forfatter er kunsthistorikeren Rainer Metzger.

I løpet av ti kapitler tar boken for seg utviklingen innen kunst og kultur i dette turbulente og kanskje mest spennende (lett utvidete) tiåret i Berlins historie. På de 400 sidene er det mest bilder, mens teksten er kortfattet og poengtert.

Det er mange gode poenger og analyser i teksten. Teksten blir ypperlig illustrert med reproduksjoner av malerier, bokomslag og en rekke fotografier. For meg ble boken en reise gjennom 20-årenes Berlin og Tyskland hvor jeg sitter igjen med et klarere bilde av hva som skjedde og hvorfor.

Berlin: Die Sinfonie der Großstadt er en stumfilm i fem akter fra 1927 med samtidens Berlin i hovedrollen. Grovt sett følger vi en dag i byens liv fra morgen til kveld, uten at det er noen løpende historie som fortelles annet enn modernitetens endeløse og rastløse bevegelse.

Filmen er laget av Walter Ruttman og er en del av bysymfoni- eller opussjangeren, hvor man var opptatt av å vise hverdagslivet på film. De er til dels inspirert av sovjetrussisk film og innovatører som Eisenstein og Vertov.

Denne klassiske dokumetaren er helt uten lyd, det var tenkt at den rytmiske klippingen skulle erstatte musikk. Ta deg en en liten pause i hverdagen og se hvordan livet artet seg i verdens tredje største og sannsynligvis Europas travleste by på 1920-tallet.

Foto:www.alliiertenmuseum.de
Alliierten Museum i Berlin dokumenter den nesten 50-årige historien til de tre vestlige seierherrene i andre verdenskrig: USA, Storbritannia og Frankrike. Det ligger i Zehlendorf sørvest i Berlin. Russerne har sitt eget museum i Karlshorst i den østlige delen av byen.

Museet åpnet i 1998 etter initiativ og donasjoner fra de tre ovenstående landene. Det huser en rekke ulike objekter fra perioden utenlandske tropper befant seg i Tyskland og formelt sett styrte landet, fra 1945-1994. Du kan se alt fra fly, jernbanevogner og den originale vaktbua ved Checkpoint Charlie til store mengder arkivmateriale.

Alliierten Museum ligger de vestlige styrkene kom inn i Berlin 4. juli 1945. Amerikanerne bygde et av sine hovedkvarter her og bygg fra denne perioden huser dagens museum. Den permanente utstillingen går gjennom flere hus og utendørs. Et av høydepunktene er deler av den britisk/amerikanske spiontunnelen som ble konstruert inn under russisk territorium for å avlytte kommunikasjonen deres midt på 50-tallet.

Museet har også midlertidige utstillinger. Akkurat nå vises en om Elvis Presleys to år som soldat i Vest-Tyskland fra 1958-60. Elvisutstillingen trekker mange besøkende. Den varer fram til 18. mai.

For å komme til museet i Clayallee 135 kan du ta U3 til Oskar-Helene-Helm eller bussene 115 eller 183 til Allierten Museum. Det er åpent fra 10-18 hver dag unntatt onsdag. Gratis adgang.

Berlin by regner seg selv som grunnlagt i 1237. Det er i et dokument fra 1237 man har funnet den første historiske nedtegnelsen om bosetningen Cölln. Cölln la på vestre side av Spree, nabobosetningen Berlin vis-a-vis på østre bredd, omtrent der Mitte er i dag. Første gang Berlin er nevnt er 1244. Et helt nytt funn kan tyde på at byen er 40-50 år eldre enn tidligere antatt.
I det 6. århundre vandret slaviske stammer inn fra øst til det relativt folketomme området mellom Elbe og Oder som germanske stammer hadde forlatt under folkevandringene noen århundrer tidligere. Disse stammene hadde en primitiv teknologi og mange levde enda som jegere og sankere. Befolkningsgrunnlaget var fremdeles tynt og det som oppstod av bosetninger i de neste århundrene var antagelig små og ikke spesielt stabile. I det 8. århundre oppsto bosetningene der bydelene Köpenick og Spandau ligger i dag. I det 9. århundre mener man det ble etablert en bosetning som blir kalt Berolina i et latinsk dokument. Dette navnet kan stamme fra myr, sump på et av de slaviske språkene, og det stemmer bra med områdets geografi.

Frankrike ble delt i tre ca 850. Den østelige delen ble etter hvert til Tyskland. Kong Otto I tok kontroll over områdene øst for Elbe på slutten av 9. århundre og satte i gang en kristningsprosess.

De hedenske slaverne gjorde rundt 980 opprør mot tyskerne. Klostere ble brent, kirkens menn og kvinner drept eller jagd. I ytterligere 150 år levde slaverne mellom elvene med sin gamle gudetro. I begynnelsen av det 12. århundre tok de saksiske tyske kongene og keiserne gradvis over makten i det som i dag er Brandenburg-området. Slaverne måtte innordne seg tyske lover og religion, mange flyktet. Kolonisering vestfra tiltok og dannet grunnlaget for flere og større bosetninger

Man antar at Cölln og Berlin ble etablert på hver sin elvebredd ca 1200. Det er mulig at Berlin tok over navnet fra bosetningen som allerede var der og at Cölln faktisk var “den nye bosetningen”, da navnet antas (som dagens Köln) å komme fra det latinske colonia, koloni.

Fra 1283 har man den første kjente avbildning av byens senere våpen, to oppreiste bjørner med den røde Brandenburger-ørnen mellom seg. I 1307 inngikk de to tvillingbyene en union for å beskytte og ekspandere de rettighetene man oppnådde mot den omkringliggende landadel. Hver by styrte sin egen økonomi og politikken innad, men fremstod som en enhet utad. De to byene hadde en parallell urban utvikling i 400 år før de formelt ble slått sammen til Berlin i 1709. I 1360 blir Berlin-Cölln medlem av Hansaforbundet, uten å få noen dominerende posisjon. I år 1400 bodde det rundt 8500 mennesker i Cölln og Berlin fordelt på 1100 bygninger. Byene hadde på denne tiden tre rådhus og tre sykehus mellom seg.

Det er lite eller ingenting igjen fra denne tiden i dagens Berlin. I Nikolaiviertel rett ved Alexanderplatz har man rekonstruert noen kvartaler slik man antar det så ut i høymiddelalderen. Den store sentrumsbrannen i Berlin i 1830 ødela det man hadde av nedtegnelser fra denne første tiden.

Foto: www.berlin.de

Stopp pressen! Ferske arkeologiske funn ved Petriplatz i Berlin Mitte gir sterke indikasjoner på at Berlin er rundt 45 år eldre enn tidligere antatt. Det er Associated Press som melder at byens offisielle grunnleggelsesdato i 1237, nå må skyves bakover i tid.

Det er bare en drøy uke siden arkeologer fant en tredrager fra en jordkjeller under en utgraving. Den har ligget under vannspeilet og er eksepsjonelt godt bevart, i følge en representant for Berlins kontor for bevaring av hsitoriske minnesmerker.

I løpet av kort tid har det blitt fastslått at treet denne drageren var laget av, ble felt i 1192, altså 45 år før den hittil tidligste skriftlige indikasjonen på byen Berlins eksistens. Man regner med at kjelleren ble bygd maksimum et år eller to etter 1192.

Utgravingen ligger på sørsiden av Spree, på samme tomt som den Latinskolen og et tidlig rådhus i byen sto på. Forskerne er imidlertid rimelig sikre på at kjelleren har stått under et tidligere bygg. Det siste bygget som sto her var Petrikirche (se bilde). Den ble sterkt bombeskadd under andre verdenskrig og ruinene revet på 1960-tallet. Siden har tomten vært parkeingsplass.

Berlin er en betydelig yngre by enn andre europeiske storbyer som Paris og London. Men med flere slike funn som dette begynner den å nærme seg;-)

Paradeanlegget hvor Jesse Owens ødela Hitlers drøm i 1936 er fremdeles en av verdens beste idrettsstadion.

Etter fire års intensiv oppussing før fotball-VM 2006 kan 75.000 mennesker følge med på fotballkamp eller andre idrettsarrangementer. Alle ser godt, alle har tak over hodet. Dette har blant annet blitt oppnådd ved å senke banen 2,65 meter. Det verneverdige eksteriøret er beholdt.

Olympiaden i 1936 var nazi-styrets første store byggeprosjekt. Hoffarkitekt Albert Speer sørget for at anlegget ble reist i løpet av fire år. Det 130 hektar store området huser også svømmeanlegg, scene og paradeplass.

Talende nok fjernet myndighetene anti-jødiske skilt og oppslag før gjestene ankom Berlin. Dessverre for Hitler ble ikke olympiaden det sannhetsvitnet for den ariske rasens overlegenhet som han hadde regnet med. Slik det ble fremstilt i Leni Riefenstahls Viljens triumf og Olympia. Den svarte amerikanske sprinteren og lengdehopperen Jesse Owens slo for eksempel all motstand ned i støvlene.

I dag spiller fotballklubben Hertha BSC og det tyske landslaget hjemmekampene sine her. Hvis du er tidlig ute om morgenen kan du få et glimt av Hertha-spillerne på trening. I tillegg spiller Berlin Thunder amerikansk fotball på Olympiastadioen.

Hele olympiaparken er åpen for publikum. På varme sommerdager kan opp mot ti tusen berlineren nyte svømmebasseng og parkanlegget med klatrevegg. I Olympiastadion-anlegget arrangeres historiske omvisninger. Om kvelden kan du nyte konserter på utendørsscenen. Her spiller alt fra Rammstein til Berliner Philharmoniker.

Pergamonmuseet er det nyeste av museene på Museumsinsel. Det åpnet dørene for første gang i 1930 etter mer enn tjue års prosjektering. Dette siste av de store museene på øya ble bygget for å huse den stadig økende samlingen av gjenstander fra tyske utgravinger rundt om i verden. Navnet kommer fra en av de antikke greske byene som lå der Tyrkia er i dag.

Museet ble også skadet under bomberaidene mot og kampene om Berlin mot slutten av andre verdenskrig, men de fleste at gjenstandene var reddet unna utenfor byen. Huset åpnet igjen etter få år.

Sovjetrusserne tok med seg en del av samlingen som krigsbytte. Selv om mesteparten ble returnert mot slutten av 50-årene, er fremdeles noe utstilt i Eremitagen i St. Petersburg,

Samlingene er i dag tredelt.

Avdelingen for den greske og romerske antikken. Dette regnes som den mest spektakulære samlingen. Her er det flere storskala- gjenstander. F.eks. det enorme Pergamon-alteret til Zevs bygget i 180 til 160 BC. Hele alteret er plassert i en egen sal.

Avdelingen fra Midt-Østen rommer gjenstander fra babylonske, persiske og assyriske kulturer, de eldste over 6000 år gamle. Mer enn 2000 gjenstander er fordelt på 14 saler. Blant annet er det bygd en modell av Babels tårn.

Avdelingen for islamsk kunst viser i hovedsak verker fra Egypt og Iran fra det 8. århundre og framover, men også en del eksempler fra så langt avgårde som India og andre av nasjonene i Midt-Østen.

Oppgraderingen av Pergamonmuseet starter i 2008, men deler av museet vil være åpent under hele anleggsperioden.

Museumsinsel er den nordlige delen av øya som ligger i Spree i Berlins Mitte-distrikt. Den går fra Unter den Linden og nordvestover og dekker en kvadratkilometer. Her ligger det fem museer som har vært her i mer enn 100 år. Det er Altes Museum, Alte Nationalgalerie, Neues Museum, Bodemuseum og Pergamonmuseum. Samlingene inneholder kunstverk og gjenstander helt tilbake til 4000 BC og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Generelt er hovedfokuset for samlingene områdene rundt Middelhavet og Midt-Østen.

Anlegget er i ferd med å bli kraftig opprustet etter gjenforeningen og det har stått på Unescos verdensarvliste siden 1999. Etter planen skal alle husene være ferdig oppusset og gjenåpnet i 2015.

Altes Museum er - som navnet kan hinte om - det eldste av de fem museene på Museumsinsel. Det sto ferdig 1830 i Lustgarten. Området ble delvis lagt om da Altes Museum ble bygd for å sikre bygget mot flom og vannskader.

De første årene huset museet den kongelige kunstsamling. Denne var nettopp da nettopp bragt tilbake til Tyskland etter mange år i Frankrike som krigsbytte.

Altes Museum brant delvis ned i andre verdenskrig og ble gjenåpnet i 1966.

I dag huser museet samlingene fra antikkens Hellas og Romerriket som inneholder en rekke gjenstander som vaser, malerier og statuer. Den største publikumsmagneten i Altes Museum i dag er bysten av den egyptiske dronningen Nefertiti. Nefertiti ble oppdaget i 1912 og er fra 1360 BC. Den vil bli flyttet til Neues Museum når det står ferdig.