berlinblogger.no

Foto: www.melt-festival.de/Andre Kehrer

Hva med å kombinere en storbyferie med en musikkfestival i sommer?

Rundt ti mil syd for Berlin arrangeres Melt-festivalen for tiende gang. Location er en nedlagt gruve, som nå er forlystelsesområdet Ferropolis. De enorme maskinene og noen av byggene står igjen som kulisser fra Terminator eller Mad Max eller en tilsvarende film. Et av dagbruddene er fyllt med vann og her kan festivaldeltagerne bade.

Musikkprofilen er fra indierock til techno. Headliner er Bjørk. Kjente navn som Hercules and Love Affair, Battles og Franz Ferdinand spiller også, i tillegg til en haug med . På elektronikafronten er mange av Tysklands store sønner og døtre å høre: Ellen Allien, Sasha Funke, Booka Shade, Modeselektor og Efdemin

I fjor var i følge nettsiden 16000 sjeler innom festivalen, så det er litt mer rom til å slå ut håret her enn f.eks. Roskilde. Moroa varer fra fredag 18. til søndag 20. juli. Festivalpass for alle tre dager koster 85 euro. Det inkluderer parkering og camping.

Som vanlig med festivaler sør for Sverige foregår også denne døgnet rundt. Så her er det gode muligheter til både fet musikk og en knakende fest på kjøpet.

Photo: Sabine Wenzel

Haus der Kulturen der Welt er et karakteristisk bygg som ligger i Tiergarten rett vest for Riksdagen. Her kan du få med deg kunstutstillinger, teater, dans, konserter, filmvisninger og konferanser. Fokuset er på ikke-europeisk kunst og kultur.

Institusjonen er et såkalt kulturelt fyrtårn i Tyskland, som blir drevet ved hjelp av midler fra forbundsrepublikken. Det betyr også at profilen er noe mer mainstream enn det man kan snuble over andre steder i byen.

Bygget, som blant berlinere har kallenavnet Schwangere Auster (den gravide østersen), ble gitt som gave til Berlin av USA i 1957. Dette var i forbindelse med Interbau-utstillingen i Vest-Berlin samme året. Arkitekt er amerikaneren Hugh Stubbins.

John F. Kennedy holdt en tale her da han besøkte Berlin i 1963. I 1980 kollapset taket i bygget pga. en konstruksjonfeil og en person ble drept. Huset ble gjenoppbygget og sto klar til å ta i mot publikum igjen i 1987.

Gjennom et kalenderår er det rundt ti forskjellige arrangementer i Haus der Kulturen der Welt. Du kan lese mer om dette på www.hkw.de.

*****

Dette er en kunsthappening som går for seg i Berlin hvert annet år (jamfør navnet;-). Første gang var i 1996. Den varer i år fra 5. april til 15. juni og bærer tittelen When things cast no shadow.

Biennalen er kuratert av polskfødte Adam Szymczyk som bor i Sveits og halvt serbiske Elena Filipovic fra Los Angeles. Scymczyk sier at det ikke er noen gjennomgående temaer eller spesiell geografisk fordeling på årets kunstnere. Filipovic sier at de gjerne vil gå ut over den tradisjonelle biennale-formen.

Du finner kunstverk, installasjoner etc. av mer enn 110 kunstnere fra 30 land samlet på fire steder i Berlin:

KunstWerke i Auguststrasse 69 (U6 Oranineburger Tor)

Neue Nationalgalerie i Potsdamer Strasse 50 (U2 Potsdamer Platz)

Schinkel Pavillon i Oberwallstrasse 1 (U6 Französische Strasse)

Skulpturenpark Berlin_Zentrum i Kommandantenstraße/Neue Grünstraße (U2 Spittelmarkt).

I tillegg er det ulike arrangementer hver kveld rundt omkring i hele Berlin. Det har fått tittelen Mes nuits sont plus belle que vos jours, sjekk www.berlinbiennale.de for oppdatert info.

I Brunnenstrasse i Mitte har det de siste åra dukket opp utrolig mange kunstgallerier. Dette tidligere litt slitne strøket med okkuperte bygårder, en viss junkiepopulasjon og pornosjappe på hjørnet har gjennomgått en forandring som kanskje ikke alle beboerne i nabolaget har fått med seg ennå.

Denne galleriansmalingen har vakt oppsikt også internasjonalt og blitt omtalt i f.eks. New York Times og på artnet.com  Bergen kunsthall inviterte høsten 2007 fem gallerier fra Brunnenstrasse til utstillingen “Wir haben keine Probleme”.

Gata beskriveles bl.a. som “Berlins emerging new art district” og “the hippest art mile in town”. Hovedfokuset er på ung kunst (surprise?), flere av galleriene er kunstnerdrevet og såkalt ikke-kommersielle. Det meldes dog om en definitiv bevegelse mot mer kommersielle aktører i området. Flere internasjonale kuratorer/gallerister har også etablert seg.

Noen av galleriene som stadig nevnes i Brunnenstrasse er Artnews Projects, Curators Without Borders, Klemm’s, Nice and Fit, Galerie Birgit Ostermeier, Filiale, Goff + Rosenthal.

Selv om både strøket og galleriene er i en rask gentrifiseringsprosess har begge deler enda noe av det litt slitne, tøffe og spennende over seg. Så ta U2 til Rosenthaler Platz, der begynner Brunnenstrasse.

Her er nok en spennende berlinbasert musiker mm som jeg snublet over mer eller mindre tilfeldig: Daniel Mateo er født og oppvokst i Vest, men har tilbragt circa de siste ti åra i Berlin.

Han spilte først gitar og bass i punkeband, før han via reggae og jazz (!) havnet i den elektroniske musikken, som så mange andre.

I Berlin har han jobbet for og med musikere fra Oceanclub (Gudrun Gut), Scape (Stefan Betke aka Pole) og Shitkatapult (Raumsmiere, Apparat).

Daniel Meteos første og hittil eneste soloalbum, Peruments, kom i 2006. Musikken har av mange fått merkelappen dub, han bruker både analoge og elektroniske instrumenter og du kan høre inspirasjon fra reggae, og spor av New Order og Pole.

Han har også sin egen label, Meteosound, under Shitkatapult. Her er det et rikt samarbeid og mange prosjekter.

På en sart norsk sjel som kommer fra nulltoleranse i Oslo kan det virke som graffitien holder på å kvele Berlins sjel. Er det virkelig slik?

Maleriene og skribleriene skjøt for alvor fart i Vest-Berlin på 80-tallet. Inspirasjonen kom fra New York. Og det var mange kilometer med jomfruelig mur som styresmaktene i Vest ikke var spesielt opptatt av å beskytte.

Ikke før langt inn i 90-tallet satte myndighetene i gang en aksjon mot aktivitetene, som bare hadde fortsatt på uendelige rekker av grå bygårder etter at muren forsvant. Heller motsatt. Motstanderne av graffitien mener reaksjonen kom alt for sent og at den etter det har vært for halvhjertet.

I følge politiet i Berlin arresteres rundt 15 personer ukentlig og ilegges bøter på fra 100 til flere tusen euro for maling på offentlig sted. I følge samme kilde koster dette byen 35 til 50 millioner euro årlig.

Men mange ser dette som uttrykk for Berliner Strassenkultur, den levende og stolte gatekulturtradisjonen i byen. For anonyme taggere handler det om å ta byen tilbake og forme sin egen urbane samtid, i følge dem selv.

Flere kjente grafittikunstnere er også representert rundt om i byen. Thomas Baumgärtel plasserer sin Warhol-lignende gule banan utenfor kunstgallerier han liker. Den gule, knyttede neven til Kripoe befinner seg over alt i byen. Den mystiske Banksy har etterlatt en av sine rotter, her i politiuniform, i Mitte.

Både gallerier og tidsskrifter har kastet seg på fenomenet også, selv om veien fra gata og inn den kunstnerlige varmen er minst like vanskelig her som i New York. Det er noe med å ha hele byen som ulovlig tumleplass som mister noe på veien inn til champagnen og kanapeene.

Er du nysgjerrig på noe mer enn det du ser overalt i Berlin, kan du sjekke ut følgende:

Circleculture galleri i Mitte (Gipsstrasse 11; 49-30-275-817-80; www.circleculture-gallery.com), viser internasjonale graffiti- og gatekunstnere.

På baksiden av East Side Gallery (www.eastsidegallery.com) i Friedrichshain kan du se mange lokale stilarter. Dette er den lengste gjenværende delen av Berlinmuren. Den går langs Spree vest fra Warschauer Strasse S-bahnstasjon.

Gå helt i østenden av plattformen på Friedrichstrasse S-Bahnstasjon for å se Kripoes gigantiske knyttnever på et hus som snart blir revet. Skynd deg!

På en tomt ved Falckensteinstrasse og Schlesische Strasse i Kreuzberg er det også mange forskjellige lokale og internasjonale kunstnere som har utfoldet seg. Nærmeste U-bahnstasjon er Schlesisches Tor.

Bilde fra www.triptoasia.de

Mange mener verdens beste symfoniorkester heter Berliner Philharmoniker. De holder til i sitt hus syd for Tiergarten rett ved Potsdamer Platz, når de ikke er på turne.

Hvis avstanden er litt lang og terskelen noe høy for å se dette myteomspunne orkesteret i levende live, har du snart en mulighet allikevel. Via kino kommer filmen Trip to Asia: Die Suche nach dem Einklang snart på dvd.

Den viser orkesterets 126 medlemmer og deres karismatiske dirigent Sir Simon Rattle på turne i Kina, Japan, Sør-Korea og Taiwan i 2005. Filmen inneholder både konsertsekvenser og intervjuer med noen av musikerne, i tillegg til “on the road”-footage.

Trip to Asia er regissert av tyskeren Thomas Grube, som også tidligere har samarbeidet med Berliner Philharmoniker i filmen Rhytm is it! Det er kanskje noe av bakgrunnen til at han i filmen har fått dette tidligere mediesky ensemblet til å lette på det private sløret.

Det kommer også en cd med musikken som framføres i filmen.

Foto: www.wikipedia.com

Cabaret er musicalen og filmen som forteller om det dekadente og ganske så spinnville Berlin anno 1931, samtidig som en av historiens krasseste eksperimenter sakte og mot et generelt bakteppe av apati brer seg over omgivelsene.

Filmen bygger på den amerikanske musicalen I am a camera (1952), som igjen bygger på Christopher Isherwoods roman/novellesamling Goodbye to Berlin fra 1939.

Musicalen Cabaret gikk sin seiersgang på Broadway midt på 1960-tallet. Filmen bygger løselig på musicalen og hadde premiere i 1972. Regissør var Bob Fosse og Liza Minelli har den kvinnelige hovedrollen. Filmen ble en stor suksess og den fikk 8 Oscar-statuetter.

Handlinger er i hovedsak et trekantdrama mellom nattklubbdanserinnen Sally Bowles, den tilreisende, naive engelske Cambridge-professoren Brian Roberts og den rike levemannen Maximillian von Heune. Et stadig tilstedeværende bakteppe er de siste krampetrekningene til Weimar-republikken. Sally synger og danser på nattklubben Kit Kat Club (jamfør dagens variant). Der inne er livet som en drøm, mens det utenfor stadig tiltar i vold og djevelskap. Musikken er en viktig del av filmen, sangene gir en ekstra dimensjon til handlingen.

For oss Berlinbuffs (person som er over gjennomsnittet interessert i den tyske hovedstaden, uavhengig av årsak) er filmen verdt de litt stive 249,- den koster på DVD for tiden eller en tur til nærmeste cinematek når anledningen byr seg, fordi den i følge ekspertene gir et skarpt og godt tidsbilde av byen fra en av de kanskje mest interessante historiske periodene.

I tillegg er det en veldig bra film. Det er jo alltid et pluss.

Christopher Isherwood var en anglo-amerikansk forfatter som er en del av den mangfoldige Berlinfolkloren.

Han ble født inn i britisk overklasse i 1904. Han studerte ved Cambridge hvor han ble kjent med W.H. Auden og levde så bohemlivet i London. I 1928 utga han sin første roman All the conspirators.

Fra 1929 til 1933 tilbragte Isherwood flere lange perioder i den tyske hovedstaden. Her kastet han seg ut i en heseblesende tilværelse, med en stor appetitt på unge menn og Berlins dekadente nattelv generelt. Han bodde i Nollendorfstrasse i Schöneberg i disse årene og livnærte seg som engelsklærer.

Foto:www.wikipedia.com

Opplevelsene i de siste ville årene av Weimar-republikken ga Isherwood inspirasjon til to av hans mest kjente bøker. Mr. Norris changes trains kom ut i 1935, mens den endelige versjonen av Goodbye to Berlin ble utgitt i 1939. Begge er løselige sammensatte romaner - tenderende mot novellesamlinger - med mye egenopplevd og egenobservert råmateriale.

Deler fra Goodbye to Berlin ble senere til musicalen og deretter filmen Cabaret. Filmen vant 8 Oscar i 1972, bl.a. fikk Liza Minelli én for beste kvinnelige hovedrolle.

Isherwood havnet, etter en omflakkende tilværelse i Europa, i California i 1939. Her levde han fram til han døde i 1986.

Foto: Sergej Horovitz/www.kulturprojekte-berlin.de

Lørdag 26. januar er det Lange Nacht der Museen i Berlin. Hvis du kjøper en billett til 12/15 euro har du adgang til mer enn 100 museer og kulturinstitusjoner mellom klokka 1800 og 0500. I tillegg er det en rekke evenementer og happenings rundt i byen. En pdf-fil med hele programmet finner du her.

Billetten inkluderer også fri reise på offentlige kommunikasjonsmidler i tidsrommet.

5 egne bussruter går mellom noen av høydepunktene. Du kan velge å være med på et guidet opplegg eller om du vil farte rundt på egen hånd.

Dette er 22. gangen Lange Nacht der Museen arrangeres i Berlin. Årets tema er TID.