berlinblogger.no

Sachsenhausen var “den lokale” konsentrasjonsleiren i Berlin. Den lå i forstedene 30 km nordøst for byen.

SS etablerte leiren sommeren 1936. Sachsenhausen skulle bli en mønsterleir i det nazi-Tyskland, men det var ikke på fangenes premisser. Administrasjonen for alle konsentrasjonsleirene i Tyskland ble lagt hit. Skolering av SS-personell som var ledere i leirene foregikk også i Sachsenhausen.

Leiren var ikke konstruert med tanke på masseutryddelse slik som f.eks. Auschwitz. Hovedfokuset var å skaffe tvangsarbeidskraft til diverse statlige og private foretak i Berlinregionen. Sachsenhausen hadde på det meste over 100 såkalte uteleire, hvor fangene bodde mens de arbeidet i nærheten.

Det var imidlertid flere eksperimenter på effektiv masseavretting og diverse medisinske forsøk på fangene som kom hit. Kunnskapene man ervervet seg herfra ble brukt i de andre konsentrasjonsleirene. Dem det gikk hardest utover var russiske krigsfanger. Over 30.000 russere ble henrettet i Sachsenhausen, blant dem en av Josef Stalins sønner.

Fra starten var det flest politiske fanger her. Etter hvert kom såkalte antisosiale elementer, homofile, sigøynere etc. Da krigen brøt ut begynte utenlandske krigsfanger å befolke leiren. Blant dem var også mange nordmenn. De jødiske fangene som var her ble sendt videre til Auschwitz i 1942.

Totalt sett var det rundt 200.000 fanger i leiren mellom 1936 og 1945. Av dem døde anslagsvis 100.000 av utmattelse, sykdom, underernæring, kulde eller avrettinger. De skandinaviske fangene fikk i løpet av krigen noe bedre soningsforhold. Av de rundt 2.500 norske fangene som satt her, døde omlag 200.

Etter krigen ble leiren liggende i sovjetisk sone. Russerne drev leiren videre med tyske og andre krigsfanger fram til 1950. Selv om den nå fungerte mer som tradisjonell fangeleir enn konsentrasjonsleir, døde så mange som 12.000 av de 60.000 innsatte i løpet av disse 5 årene.

I dag er leiren åpen for allmenheten som minnesmerke og museum.

Foto:www.berlinblogger.no

Det tyske magasinet Der Spiegel har foretatt en undersøkelse i forbindelse med 18-årsdagen for murens fall 9. november 2007. Den viser at det forente Tyskland på mange måter mentalt sett er like delt nå som da det var to land.

Undersøkelsen har tatt for seg fire grupper. To aldersgrupper, 14-25 år og deres foreldregenerasjon. Begge aldersgruppene er representert med like mange fra tidligere Øst- og Vest-Tyskland.

Der Spiegel leser en del klare tendenser ut av svarene de har fått:

- Mange i øst har mindre tro på fremtiden enn i vest.

- Flere østtyskere er negative til demokrati som system enn vesttyskerne.

- Flere østtyskere mener sosialisme som system er bra, at det ikke fungerte optimalt fordi det ble feilimplementert i DDR.

- Flertallet fra øst mener det var bedre sosialt sikkerhetsnett i DDR enn det som finnes i Tyskland av i dag.

Dog: De fleste østtyskere sier de ville bosatt seg i vest hvis berlinmuren skulle bli bygget på nytt.

Det er større ulilheter i de eldre aldersgruppene enn i de yngre, så det foregår tross alt en utjevning. Mange i den yngste gruppa fra øst, som i praksis aldri har opplevd DDR på kroppen, har allikevel positive oppfatninger av landets om ikke lenger finnes. 60 % av ungdom fra øst mener det “er synd ikke noe av det som man kunne være stolte av i Øst-Tyskland er igjen.”

Der heisekranene nå holder på å demontere Palast der Republik, lå tidligere Stadtschloss Berlin. Nå er det bestemt at slottet skal gjenreises. Det nybygde slottet skal etter planene huse Humboldtforum, med museer og diverse kulturaktiviteter.

Den kongelige og senere keiserlige residensen ble bygd av ulike konger i Prøyssen fra 1550, med stadige ombygninger og utvidelser. Det siste markante påbygget var domen som ble ferdigstilt i 1845. Etter at Tyskland ble samlet til et keiserdømme i 1871, flyttet maktsenteret i det nye imperiet seg sakte, men sikkert mot den nybygde Riksdagen litt lenger vest.

Etter at keiser Wilhelm II ble tvunget til å abdisere i november 1919 og Tyskland ble republikk sto bygget til en stor grad ubrukt. Under Weimartiden var huset delvis museum og ble delvis brukt til offisielle formål. Under nazitida ble det 1200 rom store bygget ikke brukt til politiske formål .

Bygningsmassen ble skadet i bombingen på slutten av andre verdenskrig og det var delvis utbrent ruin som sto igjen. Slottsruinen lå i den sovjetrussiske sonen. Selv om den ikke var mer skadet enn andre bygg som ble restaurert, bestemte de øst-tyske myndighetene seg for å rive restene i 1950. Mange i vest raste mot rivingen. Myndighetene i DDR mente de fjernet sporene etter prøyssisk militarisme.

Brakktomten etter slottet ble brukt som paradeplass ved store demonstrasjoner osv. På 70-tallet ble det modernistiske Palast der Republik oppført. Her oppdaget man imidlertid store mengder asbest i 1990 og brukte ti år på å rense bygget for det giftige stoffet. I disse årene raste en heftig debatt om Palast der Republikk skulle restaureres eller rives, og om hva rivningstomta eventuelt skulle brukes til. Gjenoppbygging av slottet og et parkanlegg har vært de to heteste kandidatene. I 2002 bestemte Forbundsdagen seg for riving og gjennoppbygging av slottet.

Foto: www.berlinblogger.no

I skrivende stund pågår den rivingen av Palast der Republikk. Under dekket til den tidligere paradeplassen rester av kjellerne på slottet dukket opp (se bilde). Planene er at området etter at rivingen er ferdig midlertidig skal legges ut som park, før gjenreisingen av slottet kan begynne. Ingen tør i dag spå når Humboldtforum kan stå ferdig.

Foto: www.berlinblogger.no

Bare som et lite innspill til den hjemlige debatten som har rast/alltid raser om prostitusjon i Norge: Alle husker sikkert det høyprofilerte forbudet mot prostitusjon som ble banket gjennom i 2006. Bare EN lov til nå, så skal det bli bra. Alle gode krefter kjempet sammen.

I Berlin har man løst problemet på en litt annen måte. Prostitusjon er lovlig så lenge kvinnene jobber for seg selv. Politikere og myndigheter har bevisst forsøkt å spre prostitusjonen ut i byens ulike bydeler. Argumentet har vært at dette vil holde kriminaliteten rundt sex-salget nede og at du ikke får et Red Light district eller Reeperbahn i byen. Dette har i det store og hele holdt stikk.

Nå holder sex-entreprenører på å ødelegge denne “balansen”. I bydelen Schöneberg planlegges et gigantbordell. Eieren av det allerede eksisterende seks-etasjers sex-kjøpesentert Love, Sex and Dreams (LSD) i bydelen, ønsker å utvide med et 40-roms bordell.

Dette har satt innbyggerne i området i kampberedskap. De mener det er nok problemer i området som det er. Strategien mot det planlagte megabordellet er i følge aksjonsgrupper og lokalpolitikere et totalforbud mot prostitusjon i bydelen.

Mange andre røster mener at dette vil forrykke den balansen man tross alt har klart å skape i byen når det gjelder denne type geskjeft. Mange berlinere får en vond smak i munnen når det skrikes opp om forbud. Folk er stolte av den liberale tradisjonen i byen sin.

Siste ord er helt klart ikke formulert i denne saken. Det blir spennende å følge den, også på prinsippielt grunnlag.