berlinblogger.no

Sachsenhausen var “den lokale” konsentrasjonsleiren i Berlin. Den lå i forstedene 30 km nordøst for byen.

SS etablerte leiren sommeren 1936. Sachsenhausen skulle bli en mønsterleir i det nazi-Tyskland, men det var ikke på fangenes premisser. Administrasjonen for alle konsentrasjonsleirene i Tyskland ble lagt hit. Skolering av SS-personell som var ledere i leirene foregikk også i Sachsenhausen.

Leiren var ikke konstruert med tanke på masseutryddelse slik som f.eks. Auschwitz. Hovedfokuset var å skaffe tvangsarbeidskraft til diverse statlige og private foretak i Berlinregionen. Sachsenhausen hadde på det meste over 100 såkalte uteleire, hvor fangene bodde mens de arbeidet i nærheten.

Det var imidlertid flere eksperimenter på effektiv masseavretting og diverse medisinske forsøk på fangene som kom hit. Kunnskapene man ervervet seg herfra ble brukt i de andre konsentrasjonsleirene. Dem det gikk hardest utover var russiske krigsfanger. Over 30.000 russere ble henrettet i Sachsenhausen, blant dem en av Josef Stalins sønner.

Fra starten var det flest politiske fanger her. Etter hvert kom såkalte antisosiale elementer, homofile, sigøynere etc. Da krigen brøt ut begynte utenlandske krigsfanger å befolke leiren. Blant dem var også mange nordmenn. De jødiske fangene som var her ble sendt videre til Auschwitz i 1942.

Totalt sett var det rundt 200.000 fanger i leiren mellom 1936 og 1945. Av dem døde anslagsvis 100.000 av utmattelse, sykdom, underernæring, kulde eller avrettinger. De skandinaviske fangene fikk i løpet av krigen noe bedre soningsforhold. Av de rundt 2.500 norske fangene som satt her, døde omlag 200.

Etter krigen ble leiren liggende i sovjetisk sone. Russerne drev leiren videre med tyske og andre krigsfanger fram til 1950. Selv om den nå fungerte mer som tradisjonell fangeleir enn konsentrasjonsleir, døde så mange som 12.000 av de 60.000 innsatte i løpet av disse 5 årene.

I dag er leiren åpen for allmenheten som minnesmerke og museum.

Berlin har mange gode hoteller. I motsetning til visse andre metropoler er standarden generelt høy og prisene ikke så høye. Loven om tilbud og etterspørsel gjelder dog også her: Forvent noe høyere priser og fullere hoteller i trendy Mitte, øst i byen. Så er det da også her mye av det mest interessante skjer for tida.

Hotel Hackescher Markt
Große Präsidentenstr. 8, Mitte, S Hackescher Markt
Hotellnavnet avslører beliggenheten. For de fleste bør den være optimal. Et steinkast eller to til museer og severdigheter på Museumsinsel, grøntområder, elven Spree og pulserende natteliv.
Hotellet i seg selv er classy, med stor vekt på designdetaljer, men på en diskret og behagelig måte. Prisene fra 117 euro for singelrom, 133 for dobbeltrom, 168 for suite.

Foto:www.berlinblogger.no

Park Inn
Alexanderplatz 8, Mitte, S+U Alexanderplatz
Skyskraperen på Alexanderplatz. Ikke like pittoreske omgivelser som Hackescher Markt, selv om det bare er ti minutters spasertur dit. Men du får fantastisk utsikt, beliggenhet ved siden av byens mest trafikkerte og sentrale kollektivknutepunkt og 1012 komfortable rom å velge mellom. Bar i toppetasjen og kasino hvis det skulle rykke i gamblerfoten. Single og doble rom fra 80 euro.

Radisson SAS Hotel Berlin
Karl-Liebknecht-Straße 5, Mitte, S+U Alexandeplatz
Rett ved Spree, vis-a-vis den overveldende Berliner Dom og rivningstomta til det tidligere parlamentet i DDR, Palast der Republik.
Topp standard og et 25 meter høyt sylindrisk akvarium i lobbyen. I hotellets gode restaurant skal det være mulighet for å få en av fiskene i akvariet til middag. God valuta for pengene med priser fra 129 euro, samme for singel- og dobbeltrom.

Circus the Hostel
Weinbergsweg 1a, Mitte, U Rosenthaler Platz
Et av de beste tilbudene i øst på den nedre enden av den økonomiske skalaen. Beliggenhet midt i smørøyet på Rosenthaler Platz. Er du riktig heldig støter du Brad Pitt på bakeriet rundt hjørnet. Han har i hvert fall leilighet et sted i nabolaget. Pulserende og funky Prenzlauer Berg og Mitte rett utenfor døra.
Enkel, men god standard. Entusiastisk og engelskspråklig betjening. Egen cafe og nattklubb i kjelleren. Utvalget spenner fra seng i dormitory til egen penthouseleilighet på loftet. Sykkelutleie og gode råd om alt som skjer i byen.
Du får en seng fra 17 euro per natt i 8-mannsrom. Leilighet for fire koster fra 134 euro natten.

Rock n’ Roll Herberge
Muskauer Straße 11, Kreuzberg, U Görlitzer Bahnhof
Primærgjesten på dette litt upscale backpackerstedet er turnerende rockemusikere, men også du er velkommen. Her finner du sjel og atmosfære. Rommene er dekorert av lokale kunstnere. Rett utenfor døra har du Kreuzberg. Klassisk anarkist- og tyrkerbydel med frynsete rykte fra 80-tallet. Fremdeles fart og moro i gatene her.
Priser fra 29 euro per natt.

Foto:www.berlinblogger.no

Adlon Kempinski
Unter den Linden 77, Mitte, U Unter den Linden
Det er mange luksushoteller i Berlin, men Adlon skiller seg allikevel ut. Kanskje hakket mer eksentrisk, kanskje det er de mange kjente gjestene, den turbulente historien. I de mer enn hundre årene siden hotellet åpnet har det vært mer helt eller delvis stengt enn åpent.
Beliggenheten er vanskelig å slå, nærmest under Brandenburger Tor nederst på Unter den Linden. Du må ut med minimum 450 euro for en natt her. Presidential Security Suite koster den nette sum av 12.500 euro døgnet.

mitArt Hotel
Linienstraße 139, Mitte, U Oranienburger Tor
Hotell som er spesielt tilrettelagt for deg som reiser med hund. Her kan du få barnevakt for Pluto mens du og din utkårede svinger dere i Berlins sagnomsuste natteliv. Som forøvrig ligger ganske så rett utenfor døren. Mange små kunstgallerier i nærmiljøet også. Priser fra 88/110 euro.

Hotel-Pension Funk
Fasanenstr. 69, Charlottenberg, U Uhlandstrasse
På vestsiden av byen finner du mange klassiske overnattingssteder med et sus av de gyldne tjueåra. Ofte til en bemerkelsesverdig god pris. Et av disse er Hotel-Pension Funk. Ekstra poeng for godt navn. Funk ligger i sjarmerende omgivelser. I nærheten finner du f.eks. Käthe-Kollwitz-Museum, Literaturhaus, mange små gallerier. Fra 34/52 euro per natt. Billig!

Hotel Askanischer Hof
Kurfürstendamm 53, Charlottenberg, U Uhlandstrasse
Lett labyrintisk hotell. Lange og intrikate ganger. Beliggenhet rett på Vest-Berlins gamle paradegate Kurfürstendamm. Gode rom og innbydene spisesal. Be om rom med balkong. Disse er glasset inn, slik at du får et ekstra rom på rommet. En av de beste dealene i vest. Du må ut med fra 100 euro for enkeltrom og 117 for tosengers for en natt.

Fra og med 2008 er det forbudt for biler uten katalysator eller partikkelfilter å befinne seg innenfor S-bahnringen i Berlin. Det inkluderer blant annet de fleste veteranbiler, også de elskede/hatede Trabiene.

Fra 2010 blir kravene enda strengere. Det er særlig dieselbiler som befinner seg i faresonen om to år.

Målet er renere luft i indre bykjerne, hvor rundt én av Berlins 3,5 millioner innbyggere bor. Busser og offentlige kjøretøyer byttes ut med mest miljøvennlige alternativer. En del gjennomfartsårer får lavere fartsgrense. Sykkelveinettet bygges ytterligere ut.

Alle som skal kjøre i “miljøsonen” må ha et merke i frontruta som forteller hvor mye bilen forurenser. Dette merket kan du kjøpe ved godkjente bilverksteder og hos bilforeninger i Tyskland. Du kan også kjøpe det på nettet til den relativt stive prisen av 40 euro! Jeg regner med at det kommer mer informasjon om dette når sommersesongen nærmer seg.

Foruten Berlin gjelder dette fra 1. januar også i Køln og Hannover. De andre tyske storbyene følger etter i løpet av året.

Les mer om Umweltzone Berlin.

Det private Berlin Tourismus Marekting har tatt over oppgavene til det tidligere offentlige turistkontoret i byen. De har en utmerket nettside med et vell av informasjon om Berlin. Her kan du reise mye rundt før flyet faktisk tar av.

Berlinerpool er en morsom, innholdsrik og ny nettside med oversikt over mye av det som skjer på kunstfronten i Berlin. Enten for det daglige dagdrømmeri, kald informasjonsinnhenting eller planlegging før langweekendbesøk. Og så på ENGELSK, da gitt!

Enjoy!

Den kinesiske hage i Erhlungspark. Foto: David Herrmann/Wikipedia

Marzahn er en turistdestinasjon for viderekomne. Tenk deg en norsk drabantby ganget med ti. Høy arbeidsledighet. Nynazisme. Sosialhjelpsklienter. Hooligans. Alenemødre. Lonely Planet og Rough Guide avbefaler deg å besøke området etter mørkets frembrudd. Hvorfor i det hele tatt bry seg?

Marzahn-Hellersdorf, som bydelen formelt heter etter reformen av 2001, har historie helt tilbake til 1300-tallet. Ut av dette kom fem landsbyer, som ble en del av Stor-Berlin i 1920. På 1970-tallet ble området rykket ut av sin søvnige forstadstilværelse. Erich Honecker og hans drabanter satte i gang en storstilt utbygging i området. I løpet av tiåret ble ikke mindre enn rundt 70.000 plattenbau-leiligheter oppført, pluss tilhørende infrastruktur.

Bydelen har i dag 250.000 innbyggere. Brorparten av dem bor i blokker, men det er også store villaområder og småhusbebyggelse. Området har med ca. 20% noe høyere arbeidsledighet enn snittet i Berlin. Rundt en tredjedel av innbyggerne er barn eller tenåringer. Inntekt per kapita er blant de laveste i Berlin.

Plattenbaus. Foto: Radio Free Mike

Men i all denne betongen og statistiske tristessen ligger små og store eksentriske oaser. Europas største kinesiske hage ligger i Erhlungspark Marzahn, takket være at Berlin og Beijing er vennskapsbyer. De siste årene har det også blitt bygget en japansk, en balinesisk og en koreansk hage i parken.

Midt i blokkbebyggelsen ligger en stor vindmølle. Den heter Bockwindmühle, åpnet for rundt 15 år siden og maler korn til lokale bakere. Mølla er også åpen for besøkende.

Marzahn kirkegård kan også være verdt et besøk. Bortsett fra ro og fred finner du også her mengder av monumenter over ofrene fra første og annen verdenskrig, stalinismen, nazismen (mange av Roma-folket som ble utryddet av SS ligger begravet her) og nesten-revolusjonen i Tysklland i 1919.

I bydelen finner du også Orwo-haus. Det er en gammel fabrikkbygning som nå fungerer som kulturhus for ungdom, med hovedfokus på musikk. Her er det massevis av øvingslokaler, og det er åpent 24 timer i døgnet. Kanskje mye på grunn av Orwo-haus blir Marzahn av mange betegnet som Berlin’s Hip Hop Hood.

Orwo-haus ligger forøvrig i den ny-døpte Frank-Zappa-Strasse. Bare det i seg selv må jo være grunn nok for en del til å ta turen en halvtime ut i Berlin-suburbia. Blir du fan kan du ta en swing innom en Doorbreaker-butikk og kjøpe deg en “Don’t mess with Marzahn” t-shirt.

Foto: www.berlinblogger.no

Husker du at Michael Jackson holdt sin 1 år gamle sønn ut av vinduet på et hotell i Berlin for noen år siden?

Det var Hotel Adlon som huset den amerikanske sangeren med familie. Adlon er det mest sagnomsuste og berømte hotellet i Berlin. Det til tross for at det hotellet i omtrent halvparten av sin levetid har vært bare delvis åpent, stengt og til og med revet! I år fyller det 100 år med noe av den samme bravur som stedet hadde på 1920-tallet.

Den gang ble stedet frekventert av udødelige superstjerner som Marlene Dietrich, Albert Einstein, Greta Garbo. Den unike beliggenheten i hjertet av Berlin, på paradegaten Unter den Linden, et halvt steinkast unna Brandenburger Tor, var nok en medvirkende årsak til glamoren. I tillegg til ekstrem luksus, selvfølgelig.

Hotellet, som mirakuløst hadde klart seg gjennom bombardementet av Berlin mot slutten av andre verdenskrig, brant til grunnen 2. mai 1945. Bare en ving sto igjen. Myten vil ha det til at russiske soldater som hadde brutt seg inn i hotellets vinkjeller for å feire seieren, var uforsiktige med fyrstikkene.

Adlon var åpent i den gjenværende vingen til rundt 1970, men bare som en skygge av sitt tidligere jeg. På 1980-tallet ble også dette revet.

Etter gjenforeningen ble hotellet bygd opp igjen og åpnet sine atter fasjonable dører i 1997. Siden den gang har en rekke internasjonale notabiliteter overnattet og bidratt til å bringe stedet tilbake til noe av den gamle statusen: Condolezza Rice, Nelson Mandela, Dronning Elizabeth II.

Her kan du nyte en bedre middag i en av berlinrestaurantene som har stjerner i Michelinguiden. Hvis du ikke orker å taxe hjem ligger romprisene på fra 420 euro til 12.500 for den terrorsikrede Presidential Suite.

For oss vanlige dødelige kan et besøke i tesalongen være en mulighet. For 27 euro per snute får du litt å bite i, pluss så mye te du klarer å bøtte nedpå. I tillegg til en touch av grandesse. Adlon afternoon tea fredag-søndag

Mellom Potsdamer Platz og Brandeburger Tor har et av de siste store monumentene i Berlin dukket opp. Det er 2700 betongblokker i forskjellige størrelser som dekker et område på 19.000 kvadratmeter, som et lite kvartal. Mellom alle blokkene er det brolagte gangveier i et lett kupert terreng.

Foto: www.berlinblogger.no

Det står ingen navn på noen av steinene. Det står ikke noe skilt som forteller deg hva dette er minnesmerke over. Men du vet det likelvel når du ser det. Og vil du vite mer er det et informasjonssenter under anlegget.

Ideen til minnesmerket kom fra den tyske journalisten Lea Rosh i 1988. Etter mye krangling ble det utlyst en konkurranse om utformingen. Den amerikanske arkitekten Peter Eisenmans bidrag vant i 1999. I mai 2005 ble anlegget offisielt åpnet. 60 år etter at andre verdenskrig tok slutt.

Det har vært bruduljer rundt Eisenmans bidrag også. Han kjempet gjennom hele prosessen for at ikke ett navn skulle inngraveres på blokkene. Han ønsket ikke at minnesmerket ble en gravplass. I utgangspunktet var han også positiv til at det skulle kunne tagges på steiene. Tagging er en del av hverdagen i Berlin. I dag er steinene påført et anti-grafittibelegg. Så får vi se om det virker.

Foto: www.berlinblogger.no

Er det bryet verdt å legge turen innom når du er i Berlin? Moralskt og filosofisk utvilsomt. Arkitektonisk? Ja. Som et interessant sted i seg selv? Absolutt. Som jeg har antydet er dette et av de mest velfungerende minnesmerkene jeg har besøkt. Selv om man intuitivt forstår hva det er når man ser alle betongblokkene, peker de også på en mystisk og positiv måte fremover. Ta en tur i labyrinten og kjenn etter selv.

I en stor by kan du av og til bli rammet av storbyutmattelse. Alt er langt unna. Du er sliten. Du er sulten. Og det er ingen spisesteder i nærheten. Bortsett fra den på hjørnet der. Som ser litt pisshølet cafe-aktig ut. Og du vet jo hvor en McDonalds ligger, men et sted får grensen gå.

Derfor denne lille guiden. Fem gatestrekk hvor du både får vått og tørt til en hyggelig pris. Mange alternativer å velge mellom. Og kanskje noe mer for deg som er ute etter dét.

Kastanienallée i Prenzlauer Berg. U Eberswalder Strasse i den ene enden. U Rosenthaler Platz i den andre. Fremdeles trendy så det holder. Mye amerikanisch spräche å høre.

Foto: www.berlinblogger.no

Bergmannstrasse lengst syd i Kreuzberg. U Gneissenaustrasse. En liten, men trivelig gatestubb. Spør noen etter Bergmannstrasse når du kommer opp fra undergrunnen, slik at du går i riktig retning.

Oranienstrasse i den andre enden av Kreuzberg. Størst konsentrasjon fra U Görlitzer Bahnhof og nordøstover. Den klassiske Kreuzberggata fra tiden før 89 også. Fremdeles skjer det mye her og i sidegatene.

Alte Schönhauser Strasse i Mitte. U Weinmeisterstrasse og nordover. Kanskje hakket mer uptown enn de andre, mye pent å se på for dem som er i dét hjørnet.

Simon-Dach-Strasse med tilliggende herligheter i Friedrichshain. En gjenganger i alle type Berlinguider de siste årene, men holder fremdeles koken. Rimelig, ungt, høyrøstet. U Frankfurter Tor. Gå Warschauer Strasse sydover. Følg trikkesporene til venstre inn Boxhagener Strasse. Simon-Dach-Strasse er en av de første gatene til høyre.

Hyggelige priser er 3-4 euro for halvliteren. 5-10 euro for en middagsrett. 5-10 euro for drinker. Enjoy!

Foto: www.berlinblogger.no

Utsikten. Nok i seg selv, egentlig. Men også:

Fordi tårnet nå er det mest spektakulære byggverk igjen fra DDR-tida. (Palast der Republik rett over elva forsvinner armeringsbjelke for armeringsbjelke.) Bygget fra 1965-69. Det sies at partisjef Erich Honecker bestemte at tårnet skulle rage 365 meter (= dager i året) over bakkenivå, slik at barna i republikken lett skulle kunne huske hvor høyt Europas nest høyeste bygg var. (Det høyeste lå i 1969 i Moskva. Symbolsk?)

Spisestedet i kula har byens kanskje sureste servitører. Men det gjør ikke så mye. Restauranten roterer rundt tårnets akse. Før brukte den en time på de 360 gradene. Nå går det dobbelt så fort, slik at folk ikke skal bli sittende så lenge.

Når sola skinner, observer Fjernsynstårnet fra nærliggende plass. Se korset som lyser opp på glass- og metallstrukturen i kula. I Europas kanskje mest sekulariserte stat var dette ikke bra. Etter sigende forsøkte man en rekke metoder for å bli kvitt fenomenet. Uten hell. På folkemunne kalt Guds straff.

Utsikten (i mørket). Det er fascinerende å sitte og se på alle lysene også. Tårnet er åpent til midnatt hver kveld.

Både barn og voksne syns tårnet er gøy. Her er en aktivitet hele familien trygt kan gjøre sammen.

Det er litt skummelt Du får dotter i ørene når heisen stiger 200 meter på litt over 30 sekunder. Vel oppe kjenner du at hele byggverket rugger litt i vinden. Når du kikker ut av vinduene, som vender utover, er du litt redd for å falle ned, i hvert fall i starten. (Senere. Du sitter i restauranten med en øl og slapper av og ser på flyene som passerer langt der borte. Tenker litt på 9/11 og plutselig snur et fly og har kurs rett mot tårnet og DEG. Men du nevner det ikke for ungene og maken, i hvert fall ikke før dere er vel nede igjen.)

Mer informasjon og flere bilder på tårnets hjemmeside.