berlinblogger.no

Berlin in the 20s er en relativt fersk oversettelse av en bok som kom ut i Østerrike i 2006. Undertittelen er Art and Culture 1918-1933. Forfatter er kunsthistorikeren Rainer Metzger.

I løpet av ti kapitler tar boken for seg utviklingen innen kunst og kultur i dette turbulente og kanskje mest spennende (lett utvidete) tiåret i Berlins historie. På de 400 sidene er det mest bilder, mens teksten er kortfattet og poengtert.

Det er mange gode poenger og analyser i teksten. Teksten blir ypperlig illustrert med reproduksjoner av malerier, bokomslag og en rekke fotografier. For meg ble boken en reise gjennom 20-årenes Berlin og Tyskland hvor jeg sitter igjen med et klarere bilde av hva som skjedde og hvorfor.

Der Spiegel melder om det demografiske motkulturfenomenet Prenzlauer Berg i Berlin. Bydelen ligger på fødselstoppen i Europa, mens Tyskland generelt, og gamle Øst-Tyskland spesielt, har noen av de laveste fødselstallene i verdensdelen.

Prenzlauer Berg var den første bydelen i gamle Øst-Berlin som ble gentrifisert. Gentrifisering betyr  noe sånn som bevegelse oppover på den sosiale rangstigen. 80 % av innbyggerne fra DDR-tiden har flyttet. Inn i de nyrenoverte (finansiert av staten), staselige leiegårdene har til en stor del borgerskapets barn fra Vest flyttet inn og bedrevet sin kunst, sin cafe latte-drikking og sitt generelle dagdriveri.

Harselas til side. Prenzlauer Berg regnes av mange som det kreative navet i Tysklands og kanskje Europas kreative midtpunkt Berlin. Og nå har mange av dem som kom på 90-tallet blitt litt voksne. Over halvparten av bydelens befolkning er mellom 25-45 år. Og de finner tydeligvis hverandre.

Tysklands familieminister Ursula von der Leyen har fått en kald skulder fra sitt eget parti CDU (en KrF-variant) etter at bygging av 500.000 barnehagplasser er satt i gang, barselpermisjonen er utvidet til 14 måneder og et forslag om kontantstøtte er nedstemt. Tallene fra 2007 viser at den negative trenden for barnefødsler, som har vedvart siden 1990-tallet for Tyskland, har snudd. Så vidt det er.

Så får vi se om Prenzlauer Berg er et forvarsel for hele nasjonen. Det ligger en eim av fertilitet i lufta der oppe, spøker berlinerne. Ønsker du deg barn er det bare å flytte opp på “berget”. Men se opp for barnevogner.

I dag åpner en utstilling som ser interessant ut på Museum for Kommunikation i Berlin. Den har tittelen Virtuelle Mauer/ReConstructing the Wall og det er kunstnerne Tamiko Thiel og Teresa Reuter som står bak.

Duoen har undersøkt noen av de historiske, sosiologiske og urbane effektene av Berlinmurens 28-årige liv på nærmiljøet. Kunstnerne har tatt for seg en del av muren som delte bydelene Mitte og Kreuzberg. Her har de intervjuet beboere og dypdykket i ulike arkivet.

Resultatet er en interaktiv 3D-installasjon som tar tilskuerne tilbake til midten av 1980-tallet. Tilskuerne kan navigere gjennom tilværelsen som nær nabo til muren med en joystick (som på et videospill). På denne tidsreisen støter du som en vanlig beboer på den tidens dagligdagse problemstillinger og utfordringer.

Utstillingen varer til 7. september.

Nye linker litt ned og til høyre på siden. Mye god mat for både hjemmesittende og tilstedeværende Berlinistas, skulle jeg tro. Enjoy!

Berlin: Die Sinfonie der Großstadt er en stumfilm i fem akter fra 1927 med samtidens Berlin i hovedrollen. Grovt sett følger vi en dag i byens liv fra morgen til kveld, uten at det er noen løpende historie som fortelles annet enn modernitetens endeløse og rastløse bevegelse.

Filmen er laget av Walter Ruttman og er en del av bysymfoni- eller opussjangeren, hvor man var opptatt av å vise hverdagslivet på film. De er til dels inspirert av sovjetrussisk film og innovatører som Eisenstein og Vertov.

Denne klassiske dokumetaren er helt uten lyd, det var tenkt at den rytmiske klippingen skulle erstatte musikk. Ta deg en en liten pause i hverdagen og se hvordan livet artet seg i verdens tredje største og sannsynligvis Europas travleste by på 1920-tallet.

Som en antitese til gårsdagens artikkel om Berlins mange technoklubber i verdensklasse: På Bassy Cowboy Club ved U Senefelder Platz på grensen mellom Mitte og Prenzlauer Berg vil du slippe et eneste elektronisk taktslag. Musikken er strictly før 1969. Bandene som spiller ser dog en del yngre ut, og er befriende ukjente for meg i alle fall. Sjangeren det sverges til er country wildstyle! Det høres bra ut.

Foto: Wikipedia.com

I hvertfall i følge leserne på nettsiden Resident Advisor.

Berlinblogger.no forsøker alltid å promotore danselysten blant tradisjonelt litt sidrompa(???) nordmenn. I følge Resident Advisor ligger ni av verdens hundre beste technoklubber i den tyske hovedstaden. Den perfekte vektingen av et berlinbesøk er med sightseeing, shopping, hva som helst på dagtid og en dose clubbing om natten.

Stedene har generelt ekstremt heftige locations og vanvittig bra musikkanlegg. Koblet med en stort sett inkluderende og avslappet dørpolicy er det bare og kle seg i noe tøft og ta med en positiv attityd, så går nok resten av seg selv.

Her er berlinrepresentantene på listen over verdens hundre beste technoklubber:

1. Berghain/Panoramabar
3. Watergate
13. Weekend
19. Bar25
32. Club der Visionaere
40. Tresor
55. Arena
75. Arenaclub
84. Tape

Da er det bare å bestille flybillett, pusse danseskoene og ta på seg et stort, stort smil.

Nok en attraksjon å få med seg i den tyske hovedstaden. Lørdag 5. juli åpnet en avdeling av det verdensberømte vokskabinettet Madame Tussauds i Berlin. Og det ble en riktig dramatisk åpningsdag.

Allerede før åpningen har det vært kontroverser rundt Adolf Hitlers plass i galleriet. Mange har ytret bekymringer om at dette kunne oppleves som støtende for nazistenes ofre og bli et mulig alter for nynazister. Madame Tussauds argumenterte for at de huser personligheter som har hatt en viktig rolle i tysk historie, og har jo Hitler utvilsomt, selv om mange fremdeles ikke liker å snakke om det.

En 41-årig berliner hadde sin egen agenda sist lørdag. Som nummer to i køen på åpningsdagen klarte han å dytte to sikkerhetsvakter unna før han rev hodet av Hitlerdukken til 200.000 euro, samtidig som han ropte: “Aldri mer krig!” Restene av dukken ble fjernet og det er usikkert om den vil bli restaurert og utstilt igjen.

Det er imidlertid 85 andre figurer av både historiske og nålevende tyske og andre notabiliteter igjen å betrakte, fra Ludwig van Beethoven til Angela Merkel. Museet på Unter den Linden 74, like ved Brandenburger Tor, er den åttende Madame Tussauds-avdelingen i verden. Du kommer dit ved å ta S-bahn til Unter den Linden eller buss nummer 100.

Foto: © BTM / Koch

På Citadeløya i Spandau en liten U-bahntur vest for Berlin kan du oppleve Motorhead, B-52’s, Neville Brothers, Supertramp, Meat Loaf, Neil Young og Iggy & the Stooges i sommer.

Citadeløya ligger der elvene Spree og Havel møtes. Det er et av de best bevarte rennesansefestningsverkene i Europa. De eldste bygningene på området stammer fra 1200-tallet. Etter omfattende restaureringsarbeider ble Citadeløya åpnet for publikum i 1989.

Området brukes i dag til kulturelle formål. Det er museum her og ulike konserter og arrangementer året rundt. Citadel Music Festival foregår gjennom hele sommeren med blant andre ovennevnte artister. Citadeløya er også et koselig sted å besøke med en picnic-kurv en varm sommerdag. Ta U-bahn 7 til holdeplassen Zitadelle.

Foto fra Wikipedia
Bertholt Brecht er kanskje den største dramatikeren i det 20. århundre. Han ble født i 1898 og vokste opp i en middelklassefamilie i Bayern. Som 17-åring begynte han å studere medisin, men hoppet etter hvert av studiene og konsentrerte seg om skrivingen. Han skrev sitt første helaftens teaterstykke, Baal, i 1918.

Brecht var inspirert av klassisk teater opp gjennom historien, men på en høyst original måte brukte han disse inspirasjonskildene til å skape noe helt nytt. Han kalte nyskapningen episk teater. En metode han benyttet seg av var såkalt fremmedgjøring. Han ville at publikum skulle tenke selv i steden for å identifisere seg med det skuespillerne uttrykte.

Brecht bodde i Berlin i to perioder. Den unge, lovende teatermannen flyttet til Berlin i 1924 og begynte som dramaturgisk assistent på Max Reinhardts Deutsches Theater. Etter hvert fikk han iscenesatt sine egne stykker også. En av de mest kjente fra denne perioden er Die Dreigroschenoper (1928) og Mahoganny (1930), hvor han samarbeidet tett med komponisten Kurt Weill.

I 1933 flyktet Brecht fra naziregimet i Tyskland og bosatte seg i Danmark. I 1940 reiste han til USA. Årene fra 1937-41 regnes som det kreative høydepunktet i Brechts karriere som dramatiker. Etter krigen havnet han i amerikanske myndighetenes søkelys under deres jakt på potensielle kommunistsympatisører i Hollywood. Han reiste i 1947 til Sveits.

På invitasjon fra styresmaktene i DDR bosatte Brecht seg i Øst-Berlin i 1949. Her bygde han opp teateret Berliner Ensemble sammen med sin siste kone Helene Weigel. Han skrev lite i denne perioden, men satte opp flere av sine tidligere stykker. Brecht bodde i Øst-Berlin til han døde av hjerteinfarkt i 1956. (Han beholdt dog det østerriske statsborgerskapet han hadde fått innvilget i 1950, slik at han kunne reise fritt.) Han ligger begravet ved siden av Weigel på Dorotheenstädtischer Friedhof i Mitte.

Berliner Ensemble er fremdeles et at de store teatrene i det gjenforente Berlin og Brechts stykker spilles over hele verden. Han har inspirert filmskapere som Jean-Luc Godard, Rainer Werner Fassbinder, Lars von Trier og Hal Hartley. De kommunistiske sympatiene og det at han frivillig flyttet til DDR har gjort ham til en kontroversiell figur i Tyskland, men allerede på 1970-tallet var det flere oppsetninger av hans stykker i hjemlandet enn f.eks. av William Shakespeare.

Kilder: Wikipedia og International Brecht Society